Guds rettferdige handlemåte

Guds rettferdige handlemåte.

Gud er i hvile, han uroes ikke av tidsåndens ugudelighet. Alt er i hans hånd, og alt er bestemt før det skjer. Skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? Amos 3, 6. Alt han gjør, er etter rettferdighetens og visdommens lover. Når Herren er vred, så er det menneskets synder han vredes over, men hans godhet og forbarmelse er skjult i hans vrede, og det er for å redde mennesket han tukter.

Jeg er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette. Es. 45, 7.

Til Israel sa Herren: «Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden. Og alle disse velsignelser skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Herrens din Guds røst.» 5. Mos. 28, 1—2.

Nu var det jo i folkets interesse a høre på Herren og bli velsignet på alle disse mangfoldige måter som ble lovet dem, men akk og ve! Israel falt fra Herren gang på gang og ble straffet slik som han hadde sagt. Slik makt hadde synden, og så totalt var fallet at de ikke maktet å holde seg i Guds velsignelse.

Så er Jesus kommet og har knust Satans makt ved å beseire all synd, og nu har vi evangeliet om full oppreisning og befrielse fra all syndens og Satans velde.

Når vi ser Guds ufravikelige rettferdige handlemåte, så bør det jo absolutt virke frykt i våre hjerter, så vi vet hva vi har å vente oss, om vi ikke av hjertet tar imot hans ord og er lydig mot det. Alt som skjedde med Israel er forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. 1. Kor. 10, 6.

«Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» Pred. 8, 11.

Også nu blir dommen over den onde gjerning fullbyrdet, selv om den ikke blir det straks, fordi Herren har langmodighet og venter, om det kunne bli omvendelse.

«Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred, og akt vår Herres langmodighet for frelse.» 2. Pet. 3, 14—15.

Du kan føye lysten, du kan høre på Satan, men vit at dommen hviler over deg, om du ikke av hjertet omvender deg. Det er omvendelse som tar bort Herrens vrede.

Når man har tatt imot disippelkallet, så har man jo gått inn i pakt med Gud, og han har lovet å føre dem frem. Om man da lever seg selv eller er bundet av denne verdens ting, så er det jo Guds arbeide å fri en ut av dette. Og kan han ikke med det gode, så må han benytte det som smaker vondt, for om mulig å få frem omvendelse.

Kom Lots hustru ihu! Gå ikke og bær på det du tilsynelatende har forlatt. Hun hadde jo gått ifra det, men hennes hjerte hang ved det. De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved tilkjenne at de søker et fedreland, og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake; men nu stunder de etter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem. Hebr. 11, 13—16.