Stevnereferat: Sommer 1956 - Nesbyen

Nesbystevnet.

Nu har vi hatt våre årlige sommerstevner i Nesbyen fra året 1928, og Gud har velsignet alle disse stevner med kraftige og gode virkninger. Stevnedeltagerne har øket fra år til år, og i de senere år har vi utenfor Ungdomslokalet som vi har leid, satt opp tilbygg med seilduk for å få plass til alle. Ved hjelp av høytalere har alle kunnet høre.

I år var vi samlet ca. 1100 venner, og av disse var ca. 350 ungdom mellom 15 og 35 år, og de aller fleste var under 50 år. Da de unge er helhjertede og brennende i sin iver for Gud, er det ingen fare for at denne velsignede helliggjørelsesvekkelse skal dø ut. Det er liv og kraft over det hele.

Nesbyen ble valgt til stevnested, da det var gunstig å samles der for venner fra Østlandet og Vestlandet. Nu er det ikke lenger så sentralt, da det også blir flere og flere utlendinger. Denne gang var det samlet ca. 60 danske, 25 svenske og 15 tyske venner. Noen av disse var helt fra Syd-Tyskland. De få trofaste søstre vi har i Nesbyen, har gjennom årene nedlagt et stort og velsignelsesrikt arbeide med å ordne i stand til stevnene.

Da det er blitt for trangt for oss i Nesbyen, har vi bedt Gud å utse et annet sted for oss, og det har han gjort. Vi har fått kjøpt et prektig sted på Brunstad ved Stokke. Området er ca. 126 mål stort med beliggenhet ned mot sjøen og med ca. 200 meter strandlinje. Om vennene gjør sin innsats og Gud vil, regner vi med å få satt opp telt der neste sommer. Dette telt vil da romme ca. 1500 personer. En stor brakke på ca. 400 kvm. er innkjøpt og skal brukes som losjihus. Plass for overnatting blir det også i en låvebygning som skal ominnredes. I våningshuset er det også plass. Eiendommen ligger fritt og usjenert til med skog og vann omkring. Alt har lagt seg tilrette på underlig vis, og velsignede sammenkomster vil vi få der om Kristus drøyer med å komme.

For å få det hele i stand, trenges det en kraftig innsats fra vennenes side, og det er bare de hvis hjerte driver dem, som får lov å være med i dette arbeide. Det er ingen andre som er verdige til å være med hverken når det gjelder økonomisk støtte eller personlig arbeide.

«Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noe til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.» 2. Mos. 35, 29.

«Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.» V. 26. Se også 2. Kor. 8.

Herrens verk har aldri trengt støtte av noen kjødelig arm. Halvhjertede offer har alltid vært en vederstyggelighet for Herren, men helhjertede offer er ham til stor glede. «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» 2. Kor. 9, 7.

På stevnet i Nesbyen ble det talt kraftig om å oppfylle betingelsene for å få del i løftene. Br. Aslaksen tok frem eksemplet om en automat som bare virker når det blir sluppet på en hel og ubeskadiget mynt. Er ikke mynten hel og fullt ut som den skal være, så virker ikke automaten, og en får ikke noe av innholdet, enten det er sjokolade eller noe annet. Er derimot mynten hel og ubeskadiget, så virker automaten pr. omgående.

Jesus sier at ingen kan være hans disippel uten at han oppgir alt. Hvorfor så få virkelig er lykkelige i sin tjeneste for Gud, er at de har fusket med overgivelsen. De har avguder under vesten og gjemmer unna det ene og det andre lik Ananias og Safira. Men øyeblikkelig som vi uten skrømt, gir oss som et heloffer, virker Guds løfter, og vi blir fylt med kraft og glede.

«Gid det fantes noen blant eder som ville lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre opp ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst.» Mal. 1, 10.

Herren var nidkjær på all denne halvhjertede gudstjenesten. Han lette etter noen som kunne lukke tempeldørene for alle disse ofringene. De var onde i sitt hjerte og ofret blinde og halte dyr. V. 8. De fordervet Levi-pakten. 2, 8.

«Den pakt jeg hadde med ham, lovte ham liv og lykke, det ga jeg ham forat han skulle frykte meg, og han fryktet meg og var forferdet for mitt navn.»

Herren har aldri lovt liv, lykke og herlighet uten i forbindelse med å frykte hans navn og gjøre hans vilje. Slik var det i den gamle pakt og slik er det i den nye pakt. Men også i dag holder man frem en sønderrevet og fordervet pakt for folket, en pakt uten betingelser. All denslags gudstjeneste er forgjeves, de gjør opp ild på Herrens alter til ingen nytte. Det var langt bedre at tempeldørene ble lukket igjen. Herren har ikke behag i dem.

«Om noen elsker meg, da holder han mitt ord», sier Jesus. Joh. 14, 23. Hvordan er det da med alle de som ikke tar det så nøye med å holde hans ord og regner med nåden? De får ikke del i den herlighet som Gud har beredt for dem som elsker ham. 1. Kor. 2, 9.

«I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder,» sier Jesus i Joh. 15, 14.

Han kan ikke ha vennskap med oss dersom vi holder fast ved synden i noen som helst slags form. Men sørger vi over vår synd og vil bort i fra den av hele vårt hjerte, så er han full av nåde og tilgivelse og full av kraft til frigjørelse fra allslags synd. Han utøser sin kjærlighet i våre hjerter ved den Hellige Ånd, så vi kan elske ham så høyt at vi holder alt hans ord og ikke synder.

Det ble også talt kraftig imot all vantroens ånd som binder sjelene i motløshet og forsakthet. Ved tro kan vi oppfylle betingelsene, vi kan holde hans ord og bli elsket og velsignet av Herren på alle våre veier. Det som er født av Gud, seirer over verden og de ting som er i verden. Vi ble også anbefalt å se alt fra ørnehøyde, for da blir alt på jorden smått.

«Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» Es. 40, 31. Han kommer for å hente alle de som venter på ham og har det slik.