Under nåden

Under nåden.

«Forat likesom synden hersket ved døden, så skulle også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 5, 21.

Samvittigheten hindrer menneskene i å synde — i at synden får herske. Men trosser en samvittigheten, så sløves den og dør. «I som var døde ved eders overtredelser og synder.» Ef. 2, 1. Døden er altså en frukt av synden, og når synden har ført et menneske i døden, da har den herrevelde. Den hersker ved døden, og når den legemlige død kommer, har den sitt bytte for evig. «Så skulle også nåden herske ved rettferdighet til evig liv.»

Altså, der hvor synden hersker, blir det død; men der hvor nåden hersker, blir det rettferdighet. Først når det ble død, kom synden riktig til herrevelde og først når det blir rettferdighet, er nåden riktig kommet til herrevelde. De religiøse taler meget om å være under nåden, men den som en er under, blir en behersket av. Alle de som nåden hersker over, blir rettferdige. De får alle seier over synd. Får de ikke det, da hersker ikke nåden i deres liv. De er ikke under nåden.

«For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.» Rom. 6, 14.

Når vi er under loven, har vi bare vår egen kraft, og da er det ikke underlig om synden hersker over oss. Men er vi under nåden, da er vi under Guds kraft, og da er det meningsløst at synden skal herske. Vi formanes til å trede frem for nådens trone og få nåde til hjelp i rette tid. Hebr. 4, 16. Nådens gjerning med oss er å opptukte oss til å leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden. Tit. 2, 11—12.

Derfor kan en ikke være under nåden — la den få herske i sitt liv — uten at den fører en til rettferdighet — et seirende liv. Mange har fått nåde, men forgjeves.

«Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.» 2. Kor. 6, 1. 1. Kor. 15, 10.

Får ikke nåden opptuktet oss til Kristi liv, mottar vi den forgjeves. Vi er da så langt i fra under nåden, at vi støter den fra oss. Judas skriver at noen snek seg inn og forvendte nåden til skamløshet. Det har utviklet seg så at forståelsen er blitt slik: De som synder, er under nåden; men hvis du seirer over synd, da vokser du ut av nåden og har ikke bruk for den. Det har lykkes Antikrists ånd å forderve alle folk. Åp. 18, 3.

Gud være takk at vi har hans ord, så de oppriktige kan finne frem til den sanne forløsning i Kristus. Derfor, la ingen forføre deg! Den som er under nåden, opptuktes av nåden til et seirende, rettferdig liv. De som strever og sliter for å få seier og ikke får det, er under loven. De som har gitt opp å få seier, men påberoper seg å være under nåden og blodet, er forført av Antikristens ånd.