Menneskelig glede - glede i Herren

Menneskelig glede — glede i Herren.

Gleden tiltaler alle mennesker, og alle ville nok helst være glade, om de bare kunne. Det er en trivsel i gleden, derfor er det naturlig at man søker glede. Den sanne glede er en frukt av den Hellige Ånds arbeide med mennesket. Den menneskelige glede, som man får ved å føye lysten, er igrunnen en løgn. Det er ingen virkelig og sann glede, men det føles slik, fordi det er en kortvarig nytelse av synden. Det er lokkemat, som fører mennesket i fordervelse ved at man alltid på ny må tilfredsstille lystene for å være glad. I alminnelighet skjønner man ikke dette, man vil ikke skjønne det, men bare følger den naturlige trang til glede.

Det er tilfeller hvor Gud virker på menneskene ved å ta fra dem gleden og gjøre dem trette og leie av livet, for på den måten å hjelpe dem til frelse. Om man da søker trøst der hvor det er sann trøst, nemlig hos Jesus Kristus, da har Gud seiret i denne kampen, til fred og glede for den som har oppnådd det. Derfor kan en sådan hjertebedrøvelse ha en overmåte god virkning for tid og evighet. Man vil alltid få full valuta, i form av Guds velsignelse, for den gledeløse tid man opplevde.

Det står om den som er i Kristus, at han er en ny skapning, det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt. Og noe av alt det nye er gleden. Og hvori består den nye glede? Jo, i at vi er gått over fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, og vi får lov til å holde hans ord og gjøre hans vilje. Før var vår glede å føye lysten, nu forstår vi at all fordervelse kommer av lysten, og vi flyr bort fra den.

«Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Rom. 8, 28. Når alle ting tjener oss tilgode, så er det jo helt rimelig at vi gleder oss. Og når det heter alle ting, så er ingen ting unntatt! Det blir at all slags motgang blir medgang, og hvem må ikke da være glad? All slags møye blir gledelige resultater, som skrevet står: Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes, — med glede over det han får se, naturligvis! Det blir da ikke lenger denne verden og dens goder som gleder oss, men å ha en ren samvittighet for Guds åsyn og å vandre i kjærlighet, ydmykhet og saktmodighet med hverandre. La oss prøve oss, venner og søke den sanne og evige glede, som er vår styrke til mer av samme slag. Neh. 8, 10.