Langmodighet

Langmodighet.

Kjærligheten er lang-modig. Jo mere kjærlighet, desto mere langmodighet. Jo lenger varer den. Det er et meget trist faktum, at for de aller flestes vedkommende, tar den lille skvett av langmodighet som de har på hjertebunnen sørgelig snart slutt. Den er kortvarig istedenfor langvarig. Man tåler gjerne litt og litt til, men så er det slutt.

Dette er fullgodt bevis for at alle som har det slik lider av en skrikende mangel på Guds og Kristi kjærlighet.

Alt annet godt som de måtte ha i sitt liv monner da intet.

Man blir fort trett og lei av hverandre, man ser seg trett av hverandre, og hører seg trett av hverandre. Man «kan ikke ha det, og man kan ikke ta det» som det heter på dansk. Men — lovet være Gud! — kjærligheten (og dens bestanddel langmodigheten) varer i det uendelige. Den er i alle forhold utrettelig! Utrettelighet er en av de herligste ord i språket. —

Just fordi Gud er langmodig, er det så store muligheter for frelse og forvandling. Hadde han ikke vært det, hadde han forkastet oss for lenge siden. — — —

Og nu er det livet om å gjøre at enhver av oss av hjertet blir ham lik.

Det skje!