Stevnereferat: Påske 1956 - Oslo

Påskestevnet

er til ende, et av alle tiders mest dyrebare stevner! Tilstede var også mange danske venner, samt svenske og tyske venner, sanne, dyrebare venner. Vi var samlet vel 900.

Vi ble kraftig og velsignet oppbygget sammen ved levende tro på Kristi verk og på livets ord, samt ved brennende kjærlighet til sannheten og til hverandre.

Det blir mer og mer vitterlig, hørbart, synlig og håndpåtagelig, se 1. Joh. 1 fra begynnelsen, både for oss selv og for andre, at Gud kraftig fortsetter, og vil fullende, sitt underfulle byggverk i vår midte, ja at vi ved Guds ubeskrivelig store nåde vokser sammen som lemmer på Kristi legeme opp til Ham som er hodet i alle deler i sannhet, rettferdighet, kjærlighet, ydmykhet osv. Det var meget betegnende hva en forstander fra Syd-Tyskland sa i sitt vidnesbyrd: Han hadde lest og hørt om både dette og hint som burde være i menigheten, men nu hørte han ikke snakk om det, men han så det for sine øyne. —

Ungdomsmøtet og det siste vidnemøtet hvor mer enn halvannet hundrede brødre og søstre avla sine brennende vidnesbyrd, overveldet både de tyske venner og forsamlingen forøvrig.

Pastorer og kirker er en ting, mens en levende Guds menighet, virksom som lemmer på Kristi legeme, er noe helt annet. Ære være Gud for det herlige hode! Og lovet være Gud for alle lemmene som etter hvert blir mer og mer herlige!