Sion, den herlige stad

Sion, den herlige stad.

«Den stad han har grunnfestet på de hellige berg, Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. Herlige ting er sagt om deg, du Guds stad Sela.

Og om Sion skal det sies: Hver og én er født der. Og han, den Høyeste, gjør det fast. Herren skal telle når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der. Sela. Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i deg.» Sal. 87, 1—3 og 5—7.

Ja, herlige ting er sagt om Sion både i den gamle og nye pakt. De hellige har til alle tider sunget med gråt og begeistring om Sion, denne herlige og urokkelige stad hvor Gud har oppslått sin bolig. «Gud er midt i den, den skal ikke rokkes.» Sal. 46, 6. «For Herren har utkåret Sion, har attrådd det til sin bolig: Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.» Sal. 132, 13—14.

«For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.» «Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!» Es. 2, 3, 5.

Det har vært mørkt og ugudelig på jorden til alle tider, men Guds lys har alltid strålt ut fra Sion til veiledning og trøst for de gudfryktige. Bare ved vandring i dette lys, har Gud forordnet velsignelser.

Herren har innbudt de hellige til å bo hos seg på Sion i den grunnfaste stad. Han elsker Sions porter, og de oppriktige som går inn der. Hans øyne våker og ingen uren slipper inn. «Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær.» Sal. 15.

Ja, høylovet være Gud for portene til Sion også i dag. Her utskilles all religiøsitet. Det er bare de som oppgir alt og hater sitt eget liv, som får gå inn til livssamfunn med Faderen og Sønnen og med hverandre. Av hele sitt hjerte attrår de å få del i det samme liv som er i Jesus Kristus. De går inn som helhjertede elever, disipler, for å lære å bli som Mesteren.

De er født ved sannhets ord for å være en førstegrøde av hans skapninger. Jak. 1, 18. Herren vet hvem som er født der på Sion, og han har tallet på dem. Når denne skare er fulltallig og ferdigdannet, så kommer han.

Felles for hele denne skare er at de jubler og synger: «Alle mine kilder er i deg!» De er løst fra seg selv, fra jorden og menneskene, og de vet at lykken ligger alene i det å få vite hans vilje og gjøre den. Det er dertil de er født og utvalgt. Det er bare i dette sinn og i denne Ånd en kan bli utdannet til konger og prester for Gud.

Herren selv skal gjøre det fast at de er født på Sion. Det vil kjennes og merkes på alle deres veier at de blir faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning. 1. Kor. 15, 58.

Sion er et fjell som en ikke kan ta på med hender. Hebr. 12, 18. Herligheten ligger i det skjulte. Lovene skrives inn i vårt hjerte og sinn og fremvirker et indre liv i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Denne indre glede og fred rokkes ikke ved noe av det synlige, og ingen makt kan ta fra oss denne hjertets rikdom. Herligheten som fødes frem ved sannhets ord på Sion, er evig og uforgjengelig.

Hvor stort er det ikke at vi midt i denne onde og ugudelige verden, kan stige opp på dette herlige Åndens fjell og bo der til evig tid i selskap med de hellige og herlige. Må det kjennes og merkes at det er ren «Sionluft» i våre hjem og i menigheten. La oss være glødende Sionister med omskårne hjerter, løst fra jorden og menneskene.

Jesus har kjøpt oss til å bo på Sion, Åp. 14, 3, så vi har full rett til å bygge og bo der. Sion er en virkelighet og ikke et fantasifjell.

«Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytids-skaren og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.» Hebr. 12, 22—24.

Tenk virkelig å være kommet inn i et slikt selskap, evig forbundet i samme sinn og samme Ånd, midt i denne troløse og urolige verden hvor alt går sin undergang imøte. En behøver ikke å gå i årevis bare med håp og ønsker om å komme inn i dette bergfaste liv i glede, hvile og fred. Nei, en kan virkelig komme inn i det så det kjennes og merkes, og det på kort tid.

Her på Sion er en hel stad av slike levende og dyrebare Guds hellige med livets Ånds lover skrevet inn i hjerte og sinn. Her er det enhet i inderlig broderkjærlighet. Her tales det sannhet og gjøres rettferdighet. Her går alle under hverandre i ydmykhet for å hjelpe hverandre frem. Her råder Guds natur, og alt fra menneskets selviske vesen er forbannet. Her brenner de evige bål og den fortærende ild. Es. 33, 14—17. Her virker den Hellige Ånd, og her fødes sangen frem i hjertene ved troskap i Kristi lidelsessamfunn, en sang som overgår all annen sang i innhold og verdi innfor Gud.

Satan raser mot denne hellige og uinntagelige høyde, og alle hans anslag, er dømt til å mislykkes. Til alle tider har Satan mobilisert den religiøse hop, og det var denne hop som også korsfestet Herlighetens Herre. De har alltid talt hånlige og spottende ord mot dette opphøyede liv i seier over synden og fremholdt et liv i nederlag som det eneste mulige. I denne tilstand kan de riktig godgjøre seg med nåden mener de. De er formørket i sitt sinn og fremmedgjort for Guds liv ved de synder de lever i. — Ingen formår noe mot sannheten, bare for. Ved sine angrep i skrift og tale er de mot sin vilje, med på å fremme sannheten, midt idet de skriver sin egen dødsdom.

Så sant vi lever vårt liv på Sion i pakt med dets lover, så skal vi også når vi går ut av legemet, forbli der med vår ånd sammen med alle de andre fullendte rettferdiges ånder. Når så Jesus kommer og bryllupet skal feires, så skal vi få herlighetslegemer som svarer til vårt herlighetsliv.

Herlige håp og forjettelse!