«Vær stille, alt kjød!

for Herrens åsyn.» Sak. 2, 17. «Vær stille for hans åsyn, all jorden! «Men de ugudelige er som det opprørte hav, det kan ikke være stille, og dets bølger skyller opp skarn og dynd.» Esaias 57, 20.

Det er ikke bare de ugudelige i dette ords alminnelige forstand som ikke kan være stille, men det er det gamle menneske, og i dette bor det intet godt. Just derfor er det åndelig talt heller ikke noe annet som «skylles opp» enn skarn og dynd.

Menneskesjelen er kolossalt urolig, og gjør bare ugagn selv om det er aldri så velment og omsorgsfullt. Derfor skal den bringes til taushet.

Ordene «vær stille alt kjød» og «vær stille all jorden» er i høyeste grad påkrevet.

Men denne urolige sjelen kan ikke være stille så lenge den lever. For et mesterverk, og for en nåde, at Jesus selv har brakt den i døden, slik at også vi mens vi lever — ved tro på hans verk — kan hengi den i Kristi død, så vi alltid og evig kan hvile fra den! Ære være Gud!

Som skrevet står: «Vi går inn til hvilen — til Guds hvile — vi som er kommet til troen.

At David i den gamle pakts tid, før verket var fullbragt, før det var noen Kristi død å hengi sin sjeler, kunne si: «Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie . . .» Salme 131, 2, ja det er ubeskrivelig vidunderlig!

Da må det nødvendigvis være godt håp om at vi nu, ved tro på Kristi verk, skal få ende på all den vanlige uroen som på alle måter og i alle forhold gjør så megen skade og fortred.

Ikke så underlig at Skriften sier at kvinnens pryd skal være en stille og saktmodig ånd, samt at denne prydelse er kostelig for Gud!

Ja, hvor yndig er hun ikke da også i menneskers øyne. Og hvor liflig blir ikke da samværet med henne!

Hvor aldeles ubeskrivelig godt å ha hvile i sitt indre når noe står på! Og hvor godt å være sammen med personer som eier en slik hvile! — — —

La oss i de kommende dager kappes om å bringe vår sjel til taushet, kappes om å gå inn til hvilen, og således kappes om å gjøre det trivlig for våre medsøsken og for våre medmennesker!

Motto: inn til hvilen! — — —