Midt på rettens stier

Midt på rettens stier.

Jesus er veien, og som alle andre veier er det to sider, og vår oppgave er å vandre midt på veien. Vi kan si at vi kommer fra veigrøftene og skal inn på veien, noen fra den ene side, andre fra den andre side. Den sterke og hårde fra den ene side, den svake og feige fra den andre side, og begge skal gjøres til ett i Kristus. Når så Ordet kaster sitt lys, får den svake og feige se sin tilstand i ett mon, og den sterke og hårde får se sin tilstand. Men når den sterke ser på den svake, vil han enten ta lærdom eller dømme ham for å ha det feil. Så også når vi tenker på det omvendt. Det står at vi skal ikle oss kjærligheten som er fullkommenhetens sambånd. Kol. 3, 14.

Kjærligheten vil gjøre det klart for dem begge at de er satt i Kristus til gagn for hverandre, og at den enes hårdhet ikke er noe bedre enn den andres feighet og omvendt. Sådan i alle ting i livet. Det ligger lettere an for den svake å bøye seg, og for den sterke å herske, men på den måten blir det ikke et Gud velbehagelig offer.

Den sterke skal lære å bøye seg, og den svake skal bli sterk i det gode. Da vil de ved utholdenhet møtes midt på rettens stier.

Det at vi er forskjellig av natur gjør mange vanskeligheter, men alt er jo der for å overvinnes, og her har vi det velsignede bud at vi skal elske hverandre slik som Jesus elsket oss. Joh. 15, 12.