Det oppsiktsvekkende innhold i de syv sendebrevene

Det oppsiktsvekkende innhold i de syv sendebrevene.

I menigheten i Efesus var det rent for skjøgedom. Der ble såkalte apostler avsløret som løgnere, så der nyttet det ikke med religiøst skuespill. Der ble det kjempet utrettelig for sannhet og rett. Og der nyttet det ikke med falsk frihet, for der hatet man denne nikolaittenes lære som gikk ut på at det ikke spilte noen rolle om man levet i synd bare man priste forsoningen.

Men all denne i seg selv gode kamp, som menighetens forstander ble rost for, hadde dessverre virket slik på ham at det var gått ut over den ømhet og inderlighet som er i den første kjærlighet, slik at han tross alt det rosverdige i hans liv og tjeneste allikevel trengte omvendelse om han ikke skulle bli kassert. For et alvor! — —

Og lederen i Pergamum, som personlig levde et ypperlig liv, var dog i sin tjeneste altfor svak og ettergivende — akkurat stikk motsatt av hva lederen i Efesus var — idet han helt feilaktig bar over med både Bileams lære og nikolaittenes lære (falsk frihet). Dette er jo også mangel på Kristi kjærlighet. Derfor fikk også han den inntrengende formaning: Omvend deg!

Og likedan var det med lederen i Tyatira som også fikk ros for sin kjærlighet og tjeneste. Han levde et hellig og dyrebart personlig liv og gjorde også megen god tjeneste. Men også han viste en helt utillatelig og forkastelig svakhet, nemlig overfor en mektig kvinne som sa seg å være profetinne, og som gjorde megen skade. Det hadde aldri gått i menigheten i Efesus!!! — — — Han ble gjort fullt ansvarlig for dette elendige forhold. Istedenfor å si «jeg har imot Jesabel», sa Herren: «jeg har imot deg at du lar henne råde.» Kristus forlangte at lederen skulle elske han så høyt at han satte en stopper for dette fordervelige uvesen. Også her manglet det på ekte, førsteklasses kjærlighet. — — —

Og lederen i Sardes hadde navn av å leve (ypperlig), så han sa nok meget godt, og gjorde meget godt, ellers hadde han ikke fatt et slikt skussmål! Men i hans øyne som er som ildsluer, så det annerledes ut. Hans gjerninger var ikke fullkomne. Og det var nok til at han i Guds øyne var død istedenfor levende! Hvem kan vel skikkelig få uttrykt alvoret så stort og skrekkinngydende som det i virkeligheten er?

Og de fleste i denne menighet var som sin leder. Men — lovet være Gud — det fantes dog også noen få der som i Guds øyne virkelig var levende. De var fullkomne etter samvittigheten, i kjærlighet i gjerning og sannhet! Deres gjerninger var fullkomne! Ære være Gud! Må det bli slik med alle dem som leser disse linjer!!! — — —

Og lederen i Laodikea var lunken, hvilket var det samme som en skrikende mangel på brennende kjærlighet, og det igjen er det samme som å være helt forkastelig. Enten omvende seg radikalt, eller å bli utspydd av hans munn! — — —

Men lederen i Smyrna og lederen i menigheten i byen Filadelfia, de ble tross sin fattigdom og ringe styrke fullt og helt godkjent. De levde i den første, brennende kjærlighet, så både deres liv og deres tjeneste var i skjønneste orden, så der rådet ingen Jesabel, og der fantes ingen lære eller forkynnelse som tillot falsk frihet eller skjøgedom.

Deres gjerninger ble altså funnet fullkomne for Gud. Halleluja!!!