Guds herlighet i oss

Guds herlighet i oss.

«Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblant eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus og han gikk bort og skjulte seg for dem.» Joh. 12, 35—36.

Jødene fikk først den store og rike anledning til å bli lysets barn. Jesus kom og satte lysestaken midt iblant dem. Tenk for en nåde og herlighet. Han ville dele all sin himmelske rikdom med dem, men på betingelse av at de ville komme inn i lyset og renheten med sitt liv. Der ville han ha samfunn med dem og opprette sin nye pakt med dem. Men de holdt fast ved sine onde gjerninger og elsket mørket fremfor lyset. Jesus gråt over dem, men de ville ikke.

Han sier da til dem: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» Matt. 21, 43. Den korte og rike stund var snart forbi, og lysestaken ble flyttet til hedningene. Jødene sto igjen i forherdelse og mørke. Han gikk virkelig bort for å skjule seg for dem, og åpenbarer seg ikke for dem før han kommer sammen med sin brud ned på Oljeberget for å opprette tusenårsriket.

Hedningenes tid med de store og rike muligheter er snart forbi, og mørket dekker det meste av jorden. Jesus går bort og skjuler seg for alle de som ikke vil vandre i lyset og bære lysets frukter.

Mange er det som lovpriser den herlighet og det lys som stråler ut fra Gud, fra Jesus Kristus og fra Guds ord, men hva hjelper det om ikke dette lys og denne herlighet også stråler ut fra oss?

Ordet var hos Gud og dermed også all herlighet. Men dette ord tok bolig og ble kjød i Jesus, da han vandret her nede på jorden. Han fikk mere og mere del i denne Faderens herlighet etter hvert som han vandret i lyset. Hele guddommens fylde tok legemlig bolig i ham. Han ga avkall på å være Faderen lik, men ble likedannet med sin Fader igjen i livets mangehånde fristelser, lidelser og prøver ved at han fikk sin Faders vilje åpenbart og gjorde den. Nu har han vist oss veien til den samme herlighet som han selv fikk del i og som er i Faderen.

Denne herlighet må vi få inn i oss nu, ellers får vi den aldri i evighet inn i oss. En kort stund har vi lyset iblant oss, og nu gjelder det å ha kjærlighet til sannheten, så dette Guds lys kan komme inn i oss mest mulig og stråle ut fra oss i all vår gjerning og tale. Nådetiden er kort, men full av anledninger og rike muligheter til å få del i denne overvettes og evigvarende herlighet. Den sannhet som er i oss, skal være med oss til evig tid, sier Johs. i sitt 2. brev, 2. v.

Jesus er kalt Guds ord, Åp. 19, 13, og nu spørs det hvor meget dette navn er blitt sant og virkelig i oss. Vi er evighetspersonligheter bare i den grad Guds ord har tatt bolig i oss og er blitt vårt sanne liv. En som er misfornøyd, bitter og utålmodig er ingen personlighet i Guds rike. Men når det i sannhet kan sies om oss i livets prøver, at der kommer tålmodigheten og takknemligheten, der kommer sannheten, rettferdigheten og broderkjærligheten vandrende, så er det i sannhet store og herlige personligheter som kommer. De vandrer omkring her i verden med Guds herlighet i seg og tar den med seg inn i de himmelske boliger. De har fått sin herlighet fra Gud, og den passer derfor hos Gud.

De som har vært opptatt med å beundre og samle på alt annet enn Kristi dyder, går fattige og skuffede ut av denne verden. De får ingen ting med seg, og Gud har ikke bruk for slike «begavelser» i sitt rike.

«Såre herlig er kongedatteren der inne, hennes kledning er gjennomvirket med gull», står det om bruden i Salme 45, 14. Hun har fått Kristi herlighet i seg, og hennes gjerninger finnes verdige for Gud. De er gjennomvirket med gull. I herlige klær og med fryd og jubel ledes hun frem til kongen i hans slott. V. 15 og 16.

Ja, i sannhet er det fremtid for de gudfryktige som forstår å benytte nådetiden vel. Ungdomstiden er en overmåte verdifull tid til å samle seg evighetsverdier, så det blir dyrt å kaste bort denne tid til unyttige og uvesentlige ting. Salig er de som forstår sin korte tid og benytter den.

«For Gud, som bød at lys skulle skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss». 2. Kor. 4, 6.