Jesus - forløperen, den som tror - etterfølgeren

JESUS — forløperen, den som tror — etterfølgeren.

«Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Så lød røsten fra himmelen da Jesus var døpt. Jesus æret Faderen. Endelig var det en menneskesønn som var Gud til ære og som han hadde velbehag i. Dette var noe nytt i historien, og himmelen gledet seg, som vi vet, allerede da Jesus var født, ved englenes mangfoldige sang. At han også var Guds Sønn, ga ham en opphøyet plass i Ånden. Men opphøyelsen bestod ikke, som så mange forkynner, i at han var fritatt for menneskets kamp og fornektelse av egenviljen. Det forstår vi jo klart av de mange uttalelser av Jesus om at han ikke var kommet for å gjøre sin vilje, «ikke som jeg vil». Nei, tvertimot: Han ble prøvet i alt i likhet med oss, dog uten på noen måte noen gang å bli besmittet av synd. Hans seier var fullkommen, derfor var han velbehagelig for Gud.

Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær. Matt. 4, 17. Jesus bar himlenes rike i seg. Han var det første menneske som helt og fullt var Gud underlagt og fullkommen lydig. Himlenes rike eller Guds rike vil si hvor Gud har makt og styrer, og det var just hva som skjedde i Jesus og som han fullførte som en mester.

Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.» Matt. 28, 18—20. Alle skulle gjøres til disipler. Man må jo da forkynne Jesu Kristi etterfølgelse, som også Jesus gjorde selv, idet han sier til de han utvalgte: Følg meg. På pinsefesten mottok disiplene og mange med dem den Hellige Ånd, og menigheten ble dannet av disipler. I den Hellige Ånds ledelse kunne etterfølgelsen begynne hos alle som trodde. Så er det i dag også, alle som tror på Kristi etterfølgelse, går inn i den i den Hellige Ånds kraft.

Alt skjer ved tro, og troen kommer av forkynnelsen, derfor kommer ingen til tro på etterfølgelsen av Kristus, når man får forkynt at det ikke går an. Hvor velsignet at vi har fått Ordet forkynt på rett måte til lys og åpenbaring om Skriftens hemmeligheter. Vi har bl. a. fått åpenbart den store hemmelighet at Jesus har innvidd oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Så tror vi da at vi kan og skal trede i Mesterens fotspor og bli likedannet med ham. 1. Pet. 2, 21—24. Hebr. 10, 19—20. Rom. 8, 29—30.

Fordi man ikke tror på Kristi etterfølgelse, forkynnes løftene uten betingelser. Man tror heller ikke på Jesus som forløper. Det fremholdes f. eks.: Jesu blod renser fra all synd, men betingelsen: dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, utelater man, fordi man ikke tror at det kan skje.

Nylig hørte jeg: «Jesus har gjort alt og han krever intet av oss.» Det kan passe i denne forbindelse å sitere hva bibeloversetterne har satt over Matt. 5: «Jesu bergpreken. Jesu disiplers, gudsrikets borgeres rette sinn og salige lønn; Jesu disipler som jordens salt og verdens lys; den oppfyllelse av loven som kreves av gudsrikets borgere.»