Arbeid!

Arbeid!

Når en tenker på å arbeide, strebe, legge all vinn på, gjøre seg umak, osv., da tenker en ikke på evangelium, men på loven. Den forståelse som råder i vår tid, er at den nye pakt er evangelium, og evangelium er at Jesus har gjort alt, vi skal ingen ting gjøre: Han oppfylte loven for oss, led for oss, døde for oss og i vårt sted. Vi skal slippe, slippe, slippe. Vi er fri.

Dette er sant — rett forstått; men det er blitt et Satans bedrag som kristenheten er innhyllet i, og derfor er de blitt udugelige i troen. Nei, det er apostlene som bruker disse ord, arbeid, streb, osv. når de forkynner den nye pakt — evangeliet. Evangeliet er ikke at Jesus har gjort alt, og vi skal slippe. Å slippe, det er evangelium for dem som har et sinn som intet duger, og ikke for slike som har Kristi sinn.

Gud ga Israel loven; men loven hjalp dem bare et lite stykke på vei til det gode. Og det som var umulig for loven, det gjorde Gud da han sendte sin sønn. Rom. 8, 3—4. Etter at Jesus hadde fullbrakt verket, er det ingen ting som er umulig. Alt er mulig for den som tror. Det vi ikke kunne frelses fra ved loven, det frelses vi fra ved Jesus Kristus. Ap. gj. 13, 39.

«Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.» 2. Pet. 1, 3. Dette er evangeliet. Det ga han oss ikke for at vi ingen ting skulle gjøre. Nei, men for at vi skulle vandre som Jesus vandret. Følge ham etter!

Alt av nåde! er et slagord som brukes ofte. Men hvorfor kom da ikke de dårlige jomfruer inn? De var jo jomfruer, og gikk brudgommen imøte. De hadde lamper og gikk sammen med dem som kom inn. — Nei, de var ikke rede. «Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.» Åp. 19, 7. Det ligger altså arbeid bak. Og nu gjelder det å ikke la seg dåre med tomme ord. Efs. 5, 6.

Les i Kol. 1, 9 og 28—29 og 2, 1 og 4, 12 så ser du hvilket arbeid Paulus m. fl. la på dem for at de skulle bli rede. Men det hadde jo ikke nyttet om bare Paulus hadde arbeidet på dem, og de ikke selv begynte. Han kunne jo ikke leve for dem. Nei, de måtte jo selv våkne opp til den samme iver om de skulle bli rede.

Vi har et forbillede i Noa som bygget en ark i hellig frykt. Slik må vi arbeide med frykt og beven på vår frelse, for Herren virker. Så lenge han virker, kan vi arbeide. Da er nåden over oss. Når han slutter å virke, tas nåden vekk. Da nytter det ikke å arbeide.

De som gikk ut fra Egypten, ville ikke lide og arbeide, men nyte og leke. Derfor kom de ikke inn i landet. De er et forbillede på de kristne i dag. Denne lærdom ville ikke Paulus de skulle være uvitende om. 1. Kor. 10, 1. 6. 7. Men den gang var det en Josva og Kaleb som vandret i troens lydighet. Slik er det også noen enkelte i dag, og vi må styrke oss mektig i den trøst evangeliet gir. Alt er mulig for den som tror!

Frelsen i Kristus er altså et lydighetsliv. Han er blitt opphav til evig frelse for dem som lyder ham. Hebr. 5, 9. Det er troens lydighet som Paulus hadde fått apostelembete for å virke blant hedningene. Rom. 1, 5. Derfor er Skriftene full av formaninger, for nu er alt mulig. Og skal vi bli rede til Jesus kommer, må vi våkne til et bevisst arbeid på vår frelse.

«Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap.» Ef. 4, 31. Dette må vi altså være ferdig med til Jesus kommer. «Bli fullkomne!» 2. Kor. 13, 11. Dette er den nye pakts løfter til oss som tror. Den nåde er over oss ved evangeliet, og den blir forgjeves om vi ikke vil arbeide, slik som den ble forgjeves for dem som ikke kom inn i landet. Målbevisst må vi arbeide på vår frelse, så vi er rede når Jesus kommer. Uten flekk og lyte står vi da for ham i fred. Efs. 5, 25—27. 2. Pet. 3, 11—14.