Herrens nidkjærhet i den siste tid

Herrens nidkjærhet i den siste tid.

«Og Herren skal ta Juda til eie som sin del på den hellige jordbunn; og han skal ennu en gang utvelge Jerusalem. Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.» Sak. 2, 16—17.

Vi lever i ekstraordinære tider på alle vis, og salig er de som forstår tiden vi lever i. Profetene sier at det skal skje i hast i den siste tid.

Herren er nidkjær for sitt folk. Vi leste her at Herren har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig. Det er noe ekstra han skal utføre. Atter har han utvalgt Jerusalem, og med mektig hånd fører han jødene ned til Palestina på den hellige jordbunn. Ingen kan hindre dette verk, og ve den som prøver på det. Den hellige jordbunn skal settes i stand til å motta et hellig folk. Ingen ugudelig skal få bo der, de skal alle utryddes.

«Og i hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal levnes der. Og denne tredjedel vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem; jeg vil si: De er mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud.» Sak. 13, 8—9.

Det er til denne lille hellige rest Herren sier: «Fryd deg storlig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier Herren.» Sak. 2, 14.

Herren lager ikke i stand et tusenårsrike for de ugudelige for å bo iblant dem. Nei, de har styrt og greid nok i sin ondskap, og alle ugudelige skal utryddes. Det er de saktmodige og gudfryktige som skal arve jorden, og sammen med disse vil han bo og regjere i tusen år. Ja, da blir det herlig på jorden, og salig er alle de som får bli med på dette.

«Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.» Sak. 8, 2—3.

Det er bare i en trofast stad og på et hellig berg Gud vil bo.

I sin nidkjærhet skiller Herren ut en hellig rest både av det jordiske og det åndelige Israel nu i den siste tid. Nu må vi ta standpunkt for eller imot. Den som ikke er med ham, er imot ham. Han renser seg selv et eiendomsfolk nidkjært til gode gjerninger. Tit. 2, 14.

I den siste tid regner Herren alt kjød for gress. Nu er nådetiden snart slutt, og han sparer ingen som ikke vil omvende seg. Den eneste plass vi kan redde livet, er på den hellige jordbunn. D.v.s. at vi slår oss ned i Guds ord med hele vårt hjerte, slik at vårt liv blir i pakt med Guds ord i ett og alt. — Alle som ikke har berget seg dit, skal gå til grunne. De skal visne bort som blomst på gress. Es. 40.

Vår redning er at vi tar imot kjærlighet til sannheten av hele vårt hjerte, så vi blir frelst. De som ikke gjør det, skal forføres og gå fortapt. Gud selv skal sende dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen. 2. Tess. 2, 10—11.

Gud skal også sørge for at de som har kjærlighet til sannheten av hele sitt hjerte og går inn i den, aldri skal fare vill. All villfarelse kommer av delt hjerte og kjærlighet til et eller annet utenom Kristus. Over alt i Skriften hvor vi leser om vranglærere og villfarne, så er de syndere og brennemerket av sin egen samvittighet. Det er ingen av dem som har seier over synd. Deres hu har stått til det store i verden, til ære og vinning. I dag er det så mange vranglærere og villfarne som aldri før. Felles for dem alle er at de selv ikke har seier over synden, og de er heller ikke i en levende tro opptatt med å føre andre frem til det. De forkynner synd og nåde, men ikke nåde og hjelp til seier over all slags synd. Villfarelsen er så stor i dag at de i sitt store mørke kaller de seirende kristne for vranglærere og villfarne, endog de ser for sine øyne gudfryktige liv med alle Åndens frukter og det ekte og sanne kjennetegn på Jesu disipler: full enhet og innbyrdes kjærlighet. Noe slikt kan ingen mennesker frembringe, det er Åndens velsignede verk. Selv står de splittet og oppdelt i alle slags partier og har vanskelig for å tåle hverandre innen om små grupper. — De som ikke har tro på et seirende liv, må vi skille oss vekk ifra. Disse står nemlig åpne for alle slags onde og urene makter, de farer vill og fører vill.

Det er de som skiller seg ut og ikke rører ved urent, som er Herrens sønner og døtre. Sammen med disse skal vi oppglødes og oppbygges. Her står vi på hellig jordbunn og forventer vår himmelske brudgom.

Jødenes samling i Palestina er det sikre tegn på Jesu komme. Nu må vi forvente ham med rene og trofaste hjerter og med glede. — Når Jesus snart kommer, så har han en skare på jorden. De er fulldannet og ferdige til å møte ham. De har elsket Jesus så høyt at de har utvist troskap imot ham i alle livets fristelser og prøver. De er lysets og dagens barn og har vært Guds rene og ulastelige barn midt i en ond og vrang verden. Fil. 2, 15.