Altomfattende, overstrømmende takknemlighet er vårt nye livs-element.
«La oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag . . .» Altså i og ved takknemlighet er vårt liv og vår tjeneste velbehagelig for Gud. Ellers lever vi ikke, og tjener vi ikke, på rette velbehagelige måten.
På svensk står det: «På det sättet (den måten) tjener vi Gud, ham til velbehag.»
Når vi er fylt av Ånden, da sier vi alltid Gud og Faderen takk for alle ting. Se Ef. 5, 18—20. Vi kan si at en alltid strømmende takksigelse, er vårt rette og naturlige livs-element.
Som fisken nødvendigvis må være i sitt livs-element, vannet, for fortsettende å kunne leve, så må vi like så sikkert leve i en overstrømmende takknemlighet for å kunne leve og tjene til Guds velbehag, ja for i Ordets rette forstand å kunne leve!
Å være så helt igjennom takknemlig, det faller fullstendig sammen med å leve i en uavbrutt erkjennelse av, og betenkning av, at alt er av nåde.
«Han er god mot de utakknemlige og onde.» Luk. 6, 35.
Det er ikke på slump at ond og utakknemlig her står sammen. Det er meget betegnende og treffende! Det er fordi man setter liten pris på Guds usigelig store nåde, og fordi man ennu ikke har avlagt all levning av ondskap, at man ikke strømmer over av takknemlighet. Man er utakknemlig fordi man er ond. Man er så utakknemlig som man er ond, og man er så takknemlig som man er god. —
Vi kan med rette si at alt Guds arbeide går ut på å gjøre oss helt igjennom gode. Dermed følger også som et typisk kjennetegn at vi blir høyst ualminnelig takknemlig på alle våre veier.