Omskjærelsen

Omskjærelsen.

«Hvorledes ble den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud, og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret.» Rom. 4, 10—11.

Løftet til Abraham var at han skulle få en sønn som skulle utgå fra hans eget liv, og at hans ætt skulle bli tallrik som stjernene. Dette så umulig ut for Abraham, men han trodde Gud skulle gjøre det, og Gud regnet ham det til rettferdighet. 1. Mos. 15, 4—6. Så ga Gud ham omskjærelsens tegn som et segl på at løftet skulle oppfylles.

Hadde ikke Abraham tatt imot det seglet og gått inn i den pakten, kunne ikke Gud oppfylt sine løfter på ham. Var han ikke blitt utskilt fra folkene, ville hans avkom ha blandet seg og gått opp i de folk han bodde blant. Det var som omskåret at de 70 som dro til Egypten i de 400 år, kunne vokse frem til et stort folk midt i Egypten, og som kunne dra ut etter Guds befaling.

Dette er skrevet oss til forbillede. Det er som ugudelige og uomskårne vi får høre Guds løfter til oss. Når vi da får høre evangeliet om Jesus som kan frelse oss og forvandle oss til nye skapninger, sa det ut fra vårt eget liv kan utgå rettferdighet, kommer vi til troen. Men skal dette bli oppfylt på oss, må også vi få omskjærelsens segl. Det er hjertets omskjærelse i Ånden. Rom. 2, 28—29.

Omskjærelsen forklarer Jesus slik: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.» «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 26—27, 33.

Uten dette omskjærelsens segl kan ikke løftene oppfylles på oss. Abraham gikk ut fra sitt folk og sitt land. Da kunne Gud få sin vei med ham. Det er Abrahams tro. Slik og med oss.

«Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.» 2. Tess. 2, 13.

Vi er tatt ut. «Gå ut til ham utenfor leiren.» Hebr. 13, 13. Det er mange religiøse partier. De taler alle om en tilregnet rettferdighet; men de tror ikke på løftet til Abraham, at det ut ifra hans eget liv skulle utgå en sønn. Og de tror ikke på forvandlingen i Kristus, slik at det ut fra deres eget liv skal utgå Kristi dyder, personlig rettferdighet. Vi må gå ut fra alle disse med gudfryktighets skinn, men som fornekter dens kraft. 2. Tess. 3, 5.

Menigheten oppbygges utenfor leiren, under omskjærelsens segl, der Abrahams tro råder, og løftene oppfylles, uten allianse og toleranse.