Hvorfor vinner en ikke seier?

Hvorfor vinner en ikke seier?

Når fiendeskarer dro opp imot Israel, så tellet ikke Gud Israels barn for å se hvor mange han hadde å sette opp imot fienden. Nei, han så etter om det var noen gudfryktige og trofaste, og med disse kunne Herren føre sine kriger frem til seier. Om han ikke fant mere enn én mann, så var det nok til å overvinne tusen. Herren har alltid seieren i sin hånd, men han kan bare gi den til dem som er i pakt med hans lover.

Når Israels barn dro inn i Kana’ans land, skulle de nøye holde hva Herren hadde befalt dem. De skulle da ha lykke på alle sine veier. Herren skulle være en fiende av deres fiender, og ingen makt skulle stå seg for dem.

En av Herrens befalinger lød så: «Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke. Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer.» Jos. 6, 18—19.

De gikk så i tro og begeistring imot Jeriko. Murene falt, og fiendene ble beseiret nøyaktig som Herren hadde lovet dem. — Hele landet skulle inntas, og nu gikk de mot Ai. Josva sendte noen menn opp for å utspeide Ai, og de kom tilbake og sa at den var lett å innta da de ikke var mange. De dro da opp mot byen, men det underlige hendte at Israels barn ble slått på flukt og flere av dem ble drept. Deres hjerte ble fullt av angst, og deres mot ble rent borte. Jos. 7, 5. «Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og ble liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.» V. 6. «Da sa Herren til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem; de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blant sine egne ting. Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.» V. 10—12.

Nu ble det oppstand i Israel, og alle ble nøye gransket og prøvd. Stamme for stamme måtte trede frem, og av de forskjellige ætter og hus måtte mann for mann trede frem inntil de fant frem til Akans telt hvor det bannlyste gods var nedgravd. — Akan sa: «Jeg så blant byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem, de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst.» V. 21. Hvor dum denne Akan var som i sin begjærlige lyst gjorde imot Guds lov og dermed førte ulykke over både seg og hele Israel.

Vi ser her hvor nøye Gud våker over sitt ord og øyeblikkelig griper inn. Seier og lykke skulle bli Israel tildel på alle deres veier, såsant de ikke tok noe av det bannlyste godset. Men nu var det øyeblikkelig slutt med både seier og lykke. Israels barn kunne gjerne holdt på år etter år i sine forsøk på å ta Ai, og det ville aldri lykkes så lenge det lå noe nedgravd i teltet. Men når det onde ble renset ut og folket helliget Herren, så kunne de fortsette sin marsj fra seier til seier.

Mange sier at de har forsøkt å leve et seirende liv, men at det ikke nytter. Alle disse har forsøkt med noe «nedgravd i teltet». Herren ga aldri seier, lykke og fremgang til troløse personer i den gamle pakt, men sørget alltid for at de grundig ble til skamme. Slik er det også i dag.

«Gled eder I Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I oppriktige av hjertet!» synger David i salme 32, 11. Ja, er vi såsant rene og oppriktige av hjertet, så skal seier og lykke times oss på alle våre veier. — Likesom Israels barn var utvalgt til å seire, så er også vi utvalgt til å seire over enhver synd som prøver å overmanne oss. Det som er født av Gud, seirer over verden.

La oss grundig undersøke vårt hjertes telt før vi gir oss ut i striden. Vi har alle vært i fiendeland og er slått med bann både vi selv og alt hva vi eier. Ingen ting skal gjemmes unna og brukes for oss selv. Vi er med evner, krefter og alt det vi eier, helliget Herren og tilhører hans skattkammer. Han skal bruke oss etter sin vilje. Gud er såre nøye med det bannlyste gods, det ser vi med Akan som ville bruke noe av det etter sin egen vilje og lyst.