Støtte

Støtte.

Den som seirer, den som seirer, slik lyder Åndens røst gjennom alle Åpenbaringens syv sendebrev. Bare en stanser et øyeblikk for de himmelske toner i disse ord, så fylles hjertet med en herlig glede over Guds storhet, nåde og makt.

Ved troen på Guds levende ord løftes vi høyt opp over menneskenes vantro og unndragelse og all slags elendighet. Ved å nære oss med Ordet blir vi gjennomsyret av troens Ånd, så vi med kraft kan bekjempe alle jordbundne og jordelskende åndsmakter.

Vårt kall er til å seire, og alle som seirer blir støtter i Guds tempel. En bør legge merke til at det er Jesus som gjør støtten, og det er Jesus som plaserer den, og Jesus som garanterer for at den aldri mer skal gå ut derfra. For en velsignet innsettelse og for en fast, urokkelig og evigvarende utvelgelse. For en kolossal belønning for å seire.

Så lenge en går «ut og inn», kan en ikke brukes til støtter. Menneskene kan ikke stole på og regne med slike personer og langt mindre Gud, han som skal bygge et tempel for evigheters evighet. Av seks hundre tusen var det bare to stykker som kunne brukes, og over all verdens religiøsitet i dag høres Jesu ord: Men når menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Så alvorlig er det. Etter firti års vandring i ørkenen og med manna som føde, kom Israel til bygget land, 2. Mos. 16, 35, og da trengtes en flokk med faste og støe og urokkelige støtter.

Det er når en kommer til oppbyggingen av menigheten, som er Kristi legeme, at en er nødt til å ha støtter. Lemmene skal sveises sammen til en lysestake av drevet gull. Hvis det hadde vært hver for seg en skulle ha vokst opp til hodet, så hadde ikke den enkeltes forskjellige syn vært noen vanskelighet. Men nettopp fordi alle skal gå frem til enhet i tale, i tro og i sinn, blir vanskelighetene store, og kravet til støttene i menigheten deretter. De må utholde alt, tro alt, håpe alt og tåle alt. Jesus som setter dem til støtter, har først prøvet dem i ydmykelsens ovn. Der har de fått se sin totale fordervede tilstand og fått et fullkomment hat til alt kjød. Hvis et atom skilles, så utløses kolossale krefter, og får Guds ord skille sjel og ånd så døden inntrer, så frigjøres store krefter til liv og tjeneste for hverandre.

Den som seiret skulle bli en støtte og på støtten skulle Guds navn skrives: «Jeg er.» 2. Mos. 3, 14—15. Med en slik autoritet og verdighet er det at en kan stå som en støtte i Guds hus, og holde det oppreist over alle Satans og vantroens forførende makter.

Det er ikke kallet eller utvelgelsen i seg selv som bevarer en Herrens tjener inntil enden, men ens troskap imot kallet. Vi ser det av beretningen om Sebna og Eljakim, Es. 22, 15—25, som for overmot og utroskap ble styrtet ned fra sine høye stillinger. For den enes vedkommende var det nesten ikke grenser for hvor meget han bar og hvor meget han støttet og hvor mange som så opp til ham. Men når Guds time kom, falt det i grus alt sammen.

Den som seirer, han vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel. Velsignede og trosstyrkende løfte og forjettelse. Kjenner du deg draget til å bli en støtte, og kjenner du hjertet slå ved tanken på en slik opphøyet stilling, da er du utvalgt til å leve dette seirende liv. Gå på i tro! Gud stadfester din gang ved at du får hans navn på din panne, og du skal aldri mere komme ut av din faste stand i Kristus Jesus.