Hans verk

Hans verk.

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem». Ef. 2, 10.

Salige er disse «vi» som er med i Guds herlige verk. Det står hvem disse «vi» er først i kapitlet. Det er de som er gjort levende med Kristus. Før var de overtredere og gjorde synd. Fordum vandret de etter denne verdens løp og var i besittelse av den ånd som er virksom i vantroens barn. Fordum vandret de etter sitt kjøds lyster og gjorde kjødets og tankenes vilje. Men nu var det ikke slik lenger. Gud som er rik på miskunn hadde i sin store kjærlighet tatt seg av dem. Nu var de oppreist til et nytt liv ved troen på Jesus Kristus til en velsignet vandring i nye og gode gjerninger fremvirket ved den Hellige Ånd.

De er trette av sine lysters vei, og er fullt forvisset om at bare Guds gode og velbehagelige vilje kan gjøre dem godt og evig gagn.

Det er disse «vi» som har så store og rike muligheter ved å være et verk i Guds hender.

De som lever etter kjødets og tankenes vilje er også et verk. De formes og dannes ved den ånd og det miljø de lever i ved alt hva de ser, leser og hører. De som f. eks. sitter i høye politiske stillinger, er gjennom lange tider hugget og meislet til ved politiske ideer, slik at de passer til sin stilling i en viss ånd og visse meninger. Men om de blir duelige til å styre denne verden, så duer ikke denne verdens visdom i den kommende verden. Denne verdens visdom er ikke bedre enn at den er forenet med avind og alle slags onde intriger, og jo høyere de kommer opp på denne verdens tinder, jo mindre hyggelig tilværelse fører de.

Men ikke så med Guds visdom. Den er ren og god, og salig er de som blir formet og dannet ved denne til ærens redskaper i tid og evighet. De hugges og meisles til ved Guds ord og vilje, så de passer nøye til den stilling de får i den kommende tiden. De forenes i samme Ånd og sinn som de hellige alltid har hatt. Om Paulus og de øvrige apostler plutselig dukket opp blant disse «vi» i dag, så ville de smelte fullkomment sammen med dem.

Hver eneste en av alle disse «vi» er forkastet av mennesker, men er dyrebare og kostelige for Gud. 1. Pet. 2, 4. De er utskilt til å være et Guds eiendomsfolk nidkjært til gode gjerninger som Gud legger tilrette for dem fra morgen til kveld. Hver eneste liten gjerning er meget verdifull og har evighetsbetydning. Når f. eks. en husmor våkner opp for sitt høye kall ved å være et Guds verk, så kommer straks hele hennes daglige arbeide opp på høy og hellig grunn. Hun ser at alle dagliglivets småting er egentlig store og hellige ting som er vel tilrettelagt av Gud. Alle livets motganger og prøver er Guds gode og kjærlige inngrep til vårt evige ve og vel.

I denne stilling er det vanskelig å bli motløs og forsakt. Han har jo tatt seg av oss forat han i de kommende tider kan vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. V. 7.

«Klippen! fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. Skulle han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen — en vanartet og vrang slekt.» 5. Mos. 32, 4—5.

Gud er uendelig god og vil oss bare godt med sitt ord og sin vilje, men er vi gjenstridige og ulydige, blir vi utenfor hans herlige og fullkomne verk og blir stående med skammen i all evighet.

Ennu er det nådens tid med mulighet for å bli med i dette Guds verk som snart skal avsluttes, men det må en radikal utskillelse og full overgivelse til forat Gud kan danne oss. Vi må nøye vokte innfallsportene til vårt hjerte gjennom øyne og ører. Det vi ser og hører gjør et visst inntrykk på oss og er med på å forme vårt sinn og vesen. Vi bør derfor være nøye med det vi leser, så vi ikke fyller vårt hjerte med alle slags mennesketanker. — Det er en ond og farlig verden vi lever i og vi må vokte både oss selv og våre barn, så vi ikke blir formet og dannet av tidens ånd og meninger, men av Guds ord.

Gud har alltid vært nøye med at Israel skulle være utskilt og ikke blande seg med folkene. Nu gjelder det mere enn noensinne før at vi bare har fortrolig samfunn med dem som frykter Gud av et rent hjerte. Sammen med dem skal vi oppglødes og oppbygges.

Paulus formaner Timoteus til å gi akt på alt det som var rent, sant og ære verdt. Han formaner ham til å legge vinn på opplesningen av Skriften. Han skulle tenke på Guds ord og leve i det forat hans fremgang kunne bli åpenbar for alle.