Utvalgt og elsket

Utvalgt og elsket.

«Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner, idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn, da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud.» 1. Tes. 1, 2—4.

Paulus hadde full visshet for at de han skrev til her, var utvalgt og elsket av Gud. Det så han på deres virksomhet i troen, arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet. Hele deres livsferd vidnet om inderlig samfunn med Faderen og Sønnen. De hadde en livsforståelse som bare de får som er tatt til side og er elsket av Herren på en særlig måte.

Gud elsket sitt folk Israel overmåte høyt, og derfor betrodde han dem det beste han kunne gi dem, og det var sine hellige og gode lover. Ved at Israel holdt disse, ble de satt høyt opp over hedningefolkene. De var et utvalgt og velsignet folk med pakter og løfter.

Da Jesus vandret her nede, sa Faderen om ham: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Han ble betrodd Faderens vilje og utførte den til fullkommenhet i alle retninger. Fordi han var lydig fremfor alle, ble han opphøyet over alle. Fil. 2, 8—9.

Jesus utvalgte seg en liten flokk disipler som hadde hjerte til å følge ham og lyde ham. Disse elsket han og betrodde seg til fremfor noen andre på jorden. Han betegnet dem som sin lille hjord, som han selv skulle føde og lede og som ikke skulle frykte for noen ting. Luk. 12, 32.

Det var til sine disipler han sa: «På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i meg, og jeg i eder. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» Joh. 14, 20. 21. 23.

Her ser vi hvorledes kjærlighetsforholdet blir opprettet og utdypet ved lydighet mot Jesu bud. — Jesus tok ofte med seg Peter, Jakob og Johannes når han skulle utføre noe ekstra. Det var ingen han hadde slikt fortrolig samfunn med som disse. Når det gjelder plassen ved hans høyre og venstre side i det himmelske og plassene videre, sa bestemmes det ut fra kjærlighets- og lydighetsforholdet som er opprettet her på jorden under livets mangehånde situasjoner.

Jesus ga ikke sine disipler gull og gods, men han ga dem det som blir til evig tid: sitt ord. Det var den høyeste kjærlighet fra Jesu side da han ga sine disipler bergprekenen. Den var det kjæreste og mest verdifulle han hadde a gi dem. Ved disse ord ble de løftet høyt opp over alle folk på jorden. De ble himmellys på berget. Det var sitt eget liv han la frem for dem til etterfølgelse.

Bergprekenen er kongelige lover for Jesu disipler til alle tider. Det er ingen andre som makter å komme inn i dem. De har ikke hjerte og sinn til det og blir utenfor. — Det er bare de utvalgte som elsker og er elsket av Herren, som får lov til å komme inn i bergprekenens liv og ånd, og inn i den herlighet som følger med dette liv i tid og evighet.

«Gå inn gjennom den trange port!» sier Jesus i slutten av bergprekenen. Det er han selv som innbyr oss til å gå inn i det livet han har lagt frem for oss. Når han innbyr oss, så kan vi trygt gå, ikke i tillit til oss selv, men i tillit til han som innbyr oss og som har all makt i himmel og på jord. Dersom vi går inn i full tro og i kjærlighet til ham, fullt beredt på å holde alt hva han har sagt i sitt ord, så har han lovet å elske oss, åpenbare seg for oss, hjelpe og styrke oss på alle våre veier. Hans øyne skal hvile over oss, og han skal være med oss alle dager inntil verdens ende.

Men utenfor står alle spotterne og løgnerne som sier at det er umulig at noen kan holde bergprekenen. Dermed har de også sagt at Guds kraft duger ikke til noe og at også Jesu disipler bygger sitt hus på sand. Denne skare av religiøse spottere er ikke liten. Men lovet være Gud for at vi ikke er utvalgt til å være med i denne skare.

Sime’i gikk ved veikanten og bannet David. Har Herren tillatt det, så la ham banne, sa David. Han hadde en annen utvelgelse og gikk sin vei videre med Guds velsignelse over seg. Sime’i gikk sin dom i møte. Dommen og forbannelsen har alltid falt tilbake på spotternes og forfølgernes egne hoder. Slik også med velsignelsen. Den kommer alltid rikelig over de som velsigner.

Full visshet om at vi er utvalgt og elsket av Herren, gir en veldig glede og styrke. Da blir det med oss som med tessalonikerne. Det blir virksomhet i troen, arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet mens vi venter på Jesus som skal komme med alle sine hellige. Hvem skulle Jesus elske, velsigne, styrke og hjelpe her på jorden hvis ikke sine sanne disipler og etterfølgere? I første rekke vil disse møte all hans godhet og hjelp. Han vil sørge for at ingen fristelse blir for stor og at alt skal tjene oss til det gode. Han gir oss ikke en befaling for å knuge og trykke oss ned. Nei, alle hans befalinger er evig liv og gjør oss lykkelige i tid og evighet. Livets Ånds lover blir skrevet inn i hjertet på dem som er utvalgt og elsket av Herren.