Gjerdets skillevegg

Gjerdets skillevegg.

Gud tok Israel ut fra Egypten og førte dem til Sinai. Der satte han opp en skillevegg mellom Israel og alle andre folkeslag, idet han ga dem loven. Ved disse bud og forskrifter gjerdet han Israel inn og ga dem en sunn og god oppdragelse og store løfter og rettigheter.

Denne pakt med dens løfter, som Gud opprettet med Israel, gjorde dem som var et slavefolk i Egypten, til hode for alle folkeslag. Derved oppsto et fiendskap. Jødene betraktet hedningene for urene og ville ikke spise sammen med dem, og hedningene bar avind mot jødene. Disse var innenfor og hadde adgang til Gud ved loven og gudstjenestene. Hedningene var utenfor og hadde ingen adgang til Gud uten ved å la seg omskjære og bli jøde.

Dette var den gamle husholdning som Jesus gjorde ende på da han kom og opprettet en helt ny. Det at Israel måtte inngjerdes, beviste jo at de egentlig ikke var noe bedre enn hedningene, og mange ganger brøt de seg over gjerdet for å skikke seg lik hedningene. Men da ble de også slaver under dem. De måtte rope til Gud om utfrielse, og han hjalp dem fri, så de kom innenfor gjerdet igjen og kunne bevare sin herlighet.

«For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

Loven — gjerdet — måtte være der på grunn av kjødet, og det viste seg at jødens kjød var ikke bedre enn hedningens. Derfor måtte Jesus la seg føde inn i menneskeslekten og få del i det samme kjød. Derved ble også han født under loven. Gal. 4, 4. Ved sitt kjød nedrev han gjerdets skillevegg og avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han på korset, står det. Det er ved Kristi kors at kjødet får sin død, og da blir gjerdet overflødig. Og da det var det samme kjød både i jøde og hedning, kunne han «forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

Den som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud. Rom. 8, 8. Derfor var det på korset Jesus forlikte jøde og hedning og forlikte dem med Gud. Den som er i kjødet, kan ikke forlikes med Gud, for kjødet er i fiendskap med Gud. Derfor må vi hate oss selv etter kjødet — korsfeste kjødet med dets lyster og begjæringer — om vi skal høre Kristus til. Gal. 5, 24. Og det er i det legemet på korset vi forlikes med hverandre og med Gud. Der skapes vi, hvem vi enn er og hvor mange vi enn er, til ett nytt menneske.

Det er store skarer som forenes i å be Jesus om syndenes forlatelse, om helbredelse, om hjelp på nødens dag osv., men fiendskapet blir ikke til intet. Denne store skare er oppdelt i partier og uvennskap. Men Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus.» Så mange som forenes der med Kristus på korset, de blir til ett, og det til ett nytt menneske. Gal. 2, 20. De kjenner hverandre ikke lenger etter kjødet, men er en ny skapning. 2. Kor. 5, 14—17.

Jesus bar seg selv frem som et ulastelig offer ved en evig ånd. Hebr. 9, 14. Heller ikke vi kan i egen kraft få kjødet korsfestet. Men i kraft av den Ånd som Jesus korsfestet sitt kjød ved, og som han sendte til jorden på pinsedagen, kan også vi forenes på korset. Derfor står det at vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøde eller hedning. 1. Kor. 12, 13.

«I meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.» «Jeg derimot er kjødelig, solgt under synden.» Rom. 7, 14. 18.

Derfor var det ingen som maktet å holde loven. De kom alle under lovens forbannelse, og kunne ikke ved lovgjerninger fortjene seg Guds velsignelse. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss — forat Abrahams velsignelse kunne komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden, som var oss lovt. Gal. 3, 13—14. «For ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.» Nu skal Ånden gjøre det som loven ikke klarte, og den får vi ved troens forkynnelse. Gal. 3, 2. Dette er ikke bare for jødene, men for alle som vil — alle som hater seg selv etter kjødet. «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.» Rom. 8, 14. «Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæringer.» «Mot slike er loven ikke.» Gal. 5, 16. 23.

«For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til.» Rom. 8, 5. Slike kan ikke få Ånden. De må gjerdes inne ved lov og forskrifter. Kol. 2, 20—21. De må holdes innestengt i varetekt under loven og tuktes til de begynner å hate seg selv. Da kan de komme til troen på Kristi verk. Gal. 3, 22—25. De mottar den dom Jesus har gitt menneskeslekten, og de er villig til å hengis i Kristi død. Ved Kristi død kommer de ut av varetekten og blir fri fra tuktemesteren, og i stedet for å ha loven som et gjerde, får de den ved Ånden skrevet i hjerte og sinn. I stedet for å stenges, så veiledes de til hele sannheten. Men dette kan bare skje frivillig. Derfor er det mange av de som kommer på våre møter og får høre forkynt Guds vilje med vårt liv, som føler seg satt i varetekt. De er i kjødet, og de bud som Jesus ga sine apostler og som Paulus så alvorlig byder Timoteus å holde rene og ulastelige til Jesus kommer igjen, blir dem til en tuktemester i stedet for til hjelp og veiledning. Ap. gj. 1, 2. 1. Tim. 6, 13—14. Mange slike religiøse, både predikanter og andre, har løpet ut igjen og ropt trelldom.

«Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.» Rom. 8, 5. De kjenner seg i frihet ved disse lover og bud og ved all Guds vilje med sitt liv. For det var jo ved den Hellige Ånd han ga sine bud til apostlene. Derfor samler ordet om korset de oppriktige, og det blir dem en Guds kraft til frelse. 1. Kor. 1, 18. Det blir ingen forskjell på jøde og hedning, fattig og rik, begavet eller mindre begavet. De døpes med én Ånd til å være ett legeme. De bygges opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Jesus Kristus selv. Også vi bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.