Latter — hjelp.

«Når du tar hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt.» Esaias 58, 9.

Det er menneskers vis å «peke fingrer» av hverandre. Og dette gjør de bl. a. ved hånlig latter og smil. Som Kristi tjenere er det vår oppgave å komme menneskene til hjelp. For å kunne arbeide med sjelene, behøver vi deres tillit. Derfor er det nødvendig å møte dem med kjærlighet og forståelse. Det kan være nok å le av hos menneskene, og det er lett nok å le i forhold til dem, men derved kan man komme i skade for å bevirke lukkede hjerter, og derved berøves man videre arbeidsmuligheter.

«Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten.» 2. Tim. 2, 24—25.

Når en Herrens tjener møter sjelene, skal han møte dem med mildhet, dugelighet til å lære dem, idet han kan tåle ondt, og med saktmodighet. Er man f. eks. ikke istand til å tåle onde ord, vil man kunne få utløsning for kjødet ved latter. Latter i stedet for mildhet, dugelighet til å lære osv. Latter i stedet for hjelp.

Mange protester og innvendinger fra mennesker vi møter kan være forkledde spørsmål. Da er det om å gjøre at vi står der som dugelige Herrens tjenere.