Forbli i salvelsen!

Forbli i salvelsen!

«Og I har salvelse av den Hellige og vet alt.» Og I — den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at noen skal lære eder; men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham, således som den lærte eder! Og nu, mine barn, bli i ham, forat vi, når han åpenbares, kan ha frimodighet og ikke bli til skamme for ham ved hans komme! 1. Joh. 2, 20. 27—28.

Alle redskaper i tabernaklet var salvet og helliget Herren. Hvert eneste lem på Kristi legeme er også salvet av Herren og helliget til en bestemt gjerning. Vi er alle døpt med én Ånd til å være ett legeme. 1. Kor. 12, 13.

Når Herren salvet en prest i den gamle pakt, så ga Gud også denne prest visdom og forståelse til å utføre sin prestetjeneste. De kunne, ved at de bar menighetens nød på sitt hjerte, trede inn for Guds åsyn og søke råd ved urim og tummim. 2. Mos. 28, 30. 4. Mos. 27, 21. 5. Mos. 33, 8. Esr. 2, 63. De kunne da tale som med Guds munn til folket.

Når Herren salvet en konge, så var Herren med ham i striden og gjorde ham skikket til kongedømmet. Han fikk visdom til å styre, og Gud lot alt lykkes for ham såfremt han var tro. Ved utroskap vek kraften og visdommen som fra Saul og Samson.

Det er trosstyrkende å vite at vi er salvet av Herren til den tjeneste vi har som lem på Kristi legeme. Hvert eneste lems tjeneste er overmåte verdifull og nødvendig. Vi er alle høyt elsket og verdifulle i Guds øyne, og vi skal være det i hverandres øyne.

Såsant vi forblir tro i vårt hjerte, så skal vi i salvelsens Ånd få vite alt det vi trenger å vite for å utføre vår tjeneste til Guds velbehag. Ja, hvor trøstefullt: «Og I har salvelse av den Hellige og vet alt.» Kommer vi ut av salvelsen, så vet vi ingen ting slik som vi bør vite det. Vi tenker og taler da ut fra vår tørre fornuft, og alt det vi sier og gjør blir tørt og uten velsignelse. «Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» Ordspr. 28, 26.

Setter vi vår lit til vår forstand, så blir det fort mørkt for oss, og alt blir tungt og tregt. Det hoper seg da opp en mangfoldighet av problemer, og stadig blir man stående overfor ting man ikke er istand til å forstå. — Er vi derimot i salvelsen, så behøver vi ikke å frykte for fremtiden i noe stykke. — Alt hva vi trenger å vite i øyeblikket, det får vi vite, og så får vi en velsignet hvile fra alt annet. Alle problemer og all uro blir borte. Hvor velsignet. «Forstå det jeg sier! for Herren skal gi deg forstand på alt,» sier Paulus til Timoteus. 2. Tim. 2, 7.

I vår tjeneste skal vi alltid trede frem for Herrens åsyn både med takksigelse og nød for våre medmennesker. Herren skal da lyse opp ved sitt råd og sin vilje til velsignelse for oss selv og de vi betjener.

Såsant vi forblir i salvelsen i Kristi legeme, så skal vi ha frimodighet og vi skal ikke bli til skamme for Kristus ved hans komme.