Tukt og lidelse

Tukt og lidelse.

«Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser.» Hebr. 12, 7.

På svensk står det: «Det är till eder fostran som I fån utstå lidande.»

Altså, når vi får utstå lidelser, så er det for at vi skal fostres — oppdrages. Det er ekte sønner som Gud har slik omsorg for. Når jeg tuktes, da utføres det en gjerning med min person. Det har den aller største verdi for meg under jordelivet. Mine gjerninger får kvalitet ettersom min person forvandles.

Når det står at alle ting tjener den til gode som elsker Gud, da står det i forbindelse med at vi skal likedannes med hans Sønns billede. Rom. 8, 28—29. Det største for oss som elsker Gud, er jo å bli likedannet med hans Sønn. Bare når det står for oss som det største, kan vi forstå at alt tjener oss til det gode.

Denne fostring og likedannelse kan ikke foregå uten gjennom lidelser. Det var veien Jesus selv måtte gå i sine kjøds dager. Han ble fullendt gjennom lidelser, og lærte lydighet av det han led. Hebr. 2, 10 og 5, 8.

Det var lidelsene Peter ville at Jesus skulle unndra seg, da han fikk svaret: «Vik bak meg Satan.» Matt. 16, 21—23. Den menneskelige sans går ut på å unndra seg lidelsene, men den som har sans for det som hører Gud til, han har sans for å lide. Satan møter alltid opp ved lidelsene for å få deg til å knurre og å unndra deg. Gjør du det, forblir du å være den samme person. Du unndrar deg fostringen og likedannelsen. Du kan ikke forvandles fra å være menneskelig til å bli guddommelig på noen lettere og bredere vei. Søker du det, da kommer du inn i falsk frihet. Tusener og atter tusener av kristne er blitt avsporet ved predikanters streben for å gjøre etterfølgelsen av Jesus så herlig og lett som mulig.

Har du den forståelse at det er til din oppdragelse og forvandling du får utstå lidelse, og du er så ydmyk at du er innstilt på å oppdrages, da blir livet verdifullt og interessant.