Miste seg selv!

Miste seg selv!

«For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv?» Luk. 9, 25.

I parallellstedet står det: «— —, men tar skade på sin sjel? eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?» Matt. 16, 26.

Å ta skade på sin sjel og å ta skade på seg selv blir det samme. I sjelen ligger sansene, og de utvikles i den retning vi har interesse. På det området blir vi personligheter.

Den første Adam ble til en levende sjel, og han var av jorden, jordisk. 1. Kor. 15, 45—47. Derfor er det naturlig å utvikles i det jordiske. Men alt det jordiske er forgjengelig, og ingen ting får vi med oss inn i evigheten. Hvor store personligheter vi enn er på det jordiske området, så hjelper det intet for det himmelske. Når en må gå ifra det jordiske, mister en samtidig seg selv. Hva gagner det så, sier Jesus, om en vinner den hele verden, men mister seg selv. Det er i kavet etter det synlige — etter verden — en mister seg selv.

Jesus ble også født inn i menneskeslekten og fikk en sjel, og Satan kunne friste ham med alle verdens riker og deres herlighet; men Jesus uttømte sin sjel til døden. Es. 53, 12. Han ble til en levendegjørende ånd, og er av himmelen.

«Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være.» 1. Kor. 15, 48.

Vårt kall er også å bli himmelske. Hebr. 3, 1. Da må vi følge Jesus på den vei å uttømme vår sjel til døden. Men ingen kan være Jesu disippel uten han oppgir alt og hater til og med sitt eget liv. Mennesker som interesserer seg for det jordiske, kan aldri bli åndelige. De kan tro på Jesus som døde for deres synder; men interessen for det jordiske gjør at deres sanser utvikles i det jordiske. Slike kan ikke bli himmelske uten at de omvender seg og oppgir alt. Da vil Jesus, som den levendegjørende ånd, levendegjøre vår ånd for det usynlige og evige. Da får vi sans for det som hører Gud til. Våre sanser blir ved bruken oppøvd til å skille mellom godt og ondt. Hebr. 5, 14.

Jesus sier: Den som har øre, han høre. Vi får øre for Guds røst og kan smake at Gud er god. 1. Pet. 2, 3. Vi får følelse og syn for det som hører Guds rike til. Vi blir personligheter i Guds rike og skal sitte på trone sammen med Jesus. Åp. 3, 21. Ved Åndens ledelse blir vi til personligheter i Kristus. Da har vi ikke tatt skade på vår sjel og ikke mistet oss selv. Vi er blitt til det Gud har bestemt oss til. Bare da har vi fremtid og håp.