Bønnhørelse.

Jesus sier: «Jeg visste jo at du alltid hører meg.» Joh. 11, 42. I et slikt forhold sto Jesus til Faderen, og alle bedende ønsker sikkert at de kunne si det samme. Men de behøver ikke bare å ønske, de kan også få det slik. Jesus innbyr enhver i Joh. 15, 7: «Dersom I blir i meg, og mine ord blir i eder, da be om hva I vil, og I skal få det.»

Dette er skrevet forat man skal tro det, og hvis man tviler så blir man stående utenfor.

«Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Heb. 5, 7.

Meget sto på spill, og han handlet deretter og vant den største seier som noen gang er vunnet på jord.

Hundre tusener av troende vandrer i verden og forstår ikke dette. De finner ikke frem likesom Israel i ørkenen som ikke ville tro, og de kom ikke inn i landet. «Så ser vi da at det var for vantros skyld at de ikke kunne komme inn.»

Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Det er en betingelse for alle løfter, og for å bli bønnhørt er betingelsen at man frykter Gud, som igjen betyr at man er dødsens redd for å synde.

Det er ikke skrik og rop som gir en det en ber om, men gudsfrykten driver en til å rope og skrike, fordi man kjenner nøden. Så også når man ber for andre; idet man kjenner deres nød, blir det rop fra hjertet.

Gud vil gjerne bønnhøre enhver, men han går etter sine lover, og i alt har han frelsestanker med menneskene. Når man lærer disse Guds lover å kjenne, og gjør etter dem, da blir det harmoni mellom Gud og mennesket.