Åndelig renslighetssans

Åndelig renslighetssans.

«Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, . . . Jak. 3, 17. Ja, først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter.

Fordi man har satt nevnte andre ting først, er alt blitt urent, og mere eller mindre besmittet av menneskelig vurdering. Renheten må være grunnlaget for fredsommelighet, ettergivenhet osv.

Tenk om det hadde stått: først og fremst fredsommelig, da hadde det vært stikk i strid med Jesu ord: «Jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.»

Først må sverdet skape rent grunnlag, så blir det sann fred. Det er ingen virkelig fred på et urent grunnlag, bare kalkstrykerfred.

Dette at man roper fred, fred, uten at det er skapt betingelse for fred, er den virkelige årsak til all utskeielse i kristendommens navn. Det var også slik i jødedommen. Les Jer. 8, 8—15.

Allianse, toleranse er svært populære ord i den religiøse verden. Men visdommen der ovenfra er hellig. Kjerubene roper: Hellig! Hellig! Hvem våger da å rope: Allianse, toleranse?