Følg du meg

Følg du meg.

Jesus hadde forutsagt Peters ærefulle bortgang. Han skulle rekke ut sine hender og bli korsfestet som sin Herre og Mester. Da Peter fikk se Johannes, ble han interessert i hvordan det skulle gå denne. «Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva kommer det deg ved? Følg du meg!» Joh. 21, 18—22.

Jesus lokket ikke disiplene etter seg ved å forespeile dem noen herlighet i denne verden. Han viste dem hen til lidelser og trengsler. «Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?» «Revene har huler og himmelens fugler reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» «I verden har I trengsel, men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.»

Jesus gjorde det klart for Peter at avslutningen på hans etterfølgelse skulle bli korsdøden. Etterfølgelsen skulle ikke ha sin rot eller grunn i noe eller noen her på jorden, men alene i en brennende og usvikelig kjærlighet til Kristus. I versene foran ser vi hvordan Jesus ville ha den fulle forsikring av Peter om at han elsket ham over alle ting. Dette: «Følg du meg»! skulle ikke overskygges eller druknes i uvedkommende og uvesentlige ting, men være det som all hjertets interesse var konsentrert om.

«Hva kommer det deg ved», sa Jesus. Hyrden har ansvar for fårene, fåret har bare å følge. Et får setter ikke betingelser i noen retning, men følger hyrden uansett vær eller vind og ytre forhold.

Jesus er den gode hyrde, og han skal sørge rikelig for all god omsorg, bare vi i kjærlighet og troskap følger ham. Er vi innstillet på kors og selvfornektelse, vanære og lidelser, motganger og trengsler av alle slag, fullt forvisset om at intet skal skille oss fra Kristi kjærlighet, så er han innstillet på å velsigne oss på alle våre veier. Ja, hvem på jorden skulle han velsigne, styrke og hjelpe om ikke de som følger ham i sannhet? Det er bare fårestien som fører frem til de grønne gressganger og til hvilens vann, og dit vil han lede oss. Ja, vi får det som David synger i Salme 23:

«Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.»

Ja, slik er velsignelsen på fårestien, korsets og selvfornektelsens vei. Mange går på møter for å bli velsignet og trøstet. De gleder seg når de møter omsorg og godhet i de helliges samfunn. De vil gjerne bli bedt for når de er syke osv.

De er innstillet på å nyte alt det gode, og når de så møter motganger og trengsler, blir de skuffet og kanskje onde og bitre. Disse har aldri gått inn gjennom døren til fårestien. Joh. 10, 1.

Paulus formaner Timoteus til å jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, saktmodighet og til å stride troens gode strid. 1. Tim. 6, 11—12.

Paulus visste såvel av egen erfaring at bare Timoteus jaget frem i den retning, så ville Kristus jage etter ham med miskunnhet og velsignelser av alle slag.

Vi skjønner hvor meningsløst det er når predikanter kveld etter kveld strever med å opparbeide en gledesrus blant kjødelige religiøse mennesker, uten å vise dem den eneste vei hvor sann glede og velsignelser finnes: korsets og selvfornektelsens vei.