Falsk frihet

Falsk frihet.

«For idet de taler skrytende, tomme ord, forlokker de i kjødslyster ved usedelighet dem som just har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelse, idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens treller.» 2. Pet. 2, 18—19.

Her er et godt eksempel på falsk frihet. «Hver den som gjør synd, er syndens trell.» Når en søker unnskyldning for sin synd, og trøst i sin synd, da søker en falsk frihet. Falsk frihet hater sannhet og dom. Det er en åpenbarings ånd i den falske frihet, som tolker Guds ord så dommen over synden blir tatt bort. Den slags tolkning fører inn i mørke, for «dette er dommen, at lyset er kommet til verden.» Joh. 3, 19. Vil en vandre i lyset, da må en ta dommen.

Sann frihet kommer en inn i ved å erkjenne dommen så den vender tilbake med rettferdighet. Da kan en fryde seg i lyset, en er virkelig fri. «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» 1. Tim. 4, 16. Det er et eksempel på sann frihet. Dette fører til et sinn som duer. Falsk frihet fører til et sinn som intet duer. De er uduelige i troen. 2. Tim. 3, 8.

Når predikanten sier: Se ikke på meg, men på Jesus, da skyver han ansvaret fra seg. Han skulle jo stå der i Kristi sted og formane. Ved falsk ydmykhet dårer han og unndrar seg frelsen og ansvaret. Det er falsk frihet. Hva skal en predikant være? Jo, han skal være et eksempel på hva Jesus kan gjøre med en synder. 1. Tim. 1, 16. Han er et forbilde og må kunne si: Gi akt på meg og bli mine etterfølgere. Fil. 3, 17. 4, 9.

Den dekkende nåde priser alle Gud for, Sal. 5, 13; men den opptuktende nåde er det dom i, og den hater alle som elsker falsk frihet. Tit. 2, 11—12. Den som har øre, han høre. Hør etter du som er oppriktig, og du skal lære å skille mellom sann og falsk frihet og mellom sann og falsk ydmykhet.