Stevnereferat: Pinse 1954 - København

Pinsestevnet i København.

Lovet være Herren for alle hans store gjerninger, forat menigheten i denne tid bygges opp, og at Ånden gjør sin gjerning i alle som hengir seg til Gud av hele sitt hjerte. Lovet være Gud for møter og stevner til felles oppbyggelse, til styrkelse i troen på Guds virkekraft i vårt indre, at det kan bli forvandling — fra kjød til Ånd — og at vårt arbeide i Herren ikke er forgjeves, men at det er rik og stor lønn for alt arbeide og hengivelse til Gud.

Lovet være Gud for frelsens dager og særlig ved stevnene hvor Gud arbeider kraftig på hver sjel som vil høre og la seg lede av ham, og som har interesse av å bli ren og stå uten flekk og lyte, når Kristus kommer igjen for å hente sine hellige som har kjempet for sannhet og rett — lidt i kjødet og fått del i guddommelig natur.

Lovet være Gud for pinsestevnet her i København, hvor venner fra Norge, Sverige og Danmark var samlet. Det var særlig mange unge. Br. Aslaksen, A. Smith og A. Riise var iblant oss og kom frem med vektige ting i Guds ord som gjorde inntrykk i hjertene, så det ble tukt, trøst og formaning ettersom enhver trengte.

Br. Aslaksen innledet stevnet med tale om Guds opptuktende nåde, så vi kan si nei til ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden. Tit. 2, 12. Det ble talt om å frykte Gud, frykte for å synde og ikke bekymre seg for den dag i morgen, men alltid si et bestemt nei! nei! til all bekymring. Ja, lovet være Gud forat han har gitt oss tro for at dette virkelig er mulig.

Det ble talt om å takke Herren for all hans miskunnhet, Salme 136. Å være takknemlig for alle Guds velgjerninger er en bevarende makt hva enten livet former seg på den ene eller andre måten — enten det er i medgang eller motgang.

Det ble talt kraftig om en levende tro og om kjærlighetens uunnværlighet. 1. Kor. 13. Ikke mange hadde den sanne kjærlighet i eie, men man måtte søke den, så den kunne bli vårt liv, den kjærlighet som håper, tror, tåler og utholder alt.

Nødens dag er som regel frelsens dag, det viste seg også her på stevnet. En usedvanlig kraftig og vekkende Ånd rådet iblant oss, så de fleste ble berørt på eller annen måte, og det ga utslag i kraftige bønnemøter.

Lovet være Gud for de mange velsignede vidnesbyrd som ga et levende inntrykk av det alvor som vennene i menigheten legger for dagen i hele sin ferd. Det ytre preges av det indre, og det kan i en stor grad kjennes at Ånden har fått råde i vennene i motsetning til alle dem som lever etter sine lyster og får et tydelig preg av dette.

Må vi alle bli preget av Kristus, så de attråverdige dyder kommer frem, og at alt preg av syndig liv må bli utslettet på grunn av at vi har mottatt den usigelige gave. 2. Kor. 9, 15.