Grenseskjellet.

Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt.» Ordspr. 22, 28.

Et grenseskjell er til for å danne et skille mellom to land, stater o. l. I menigheten er det også satt opp slike dyrebare merker for å skille mellom det hellige og vanhellige. Vi som er unge i menigheten, har et veldig ansvar forat ikke vi i vår tid skal komme til å flytte disse grenseskjell.

Møte etter møte, stevne etter stevne overværer vi, derfor har vi noe kolossalt å ivareta. Rundt omkring ser vi det fires, litt her og så litt der. Smått om sen synker det ned i og til skjøgedom. Gir vi etter på et eneste lite punkt, så vil min søster eller bror tenke, han gjør slik, så kan vel jeg gjøre det også. Så tillater han seg det jeg tillot meg, pluss noe han har firt på selv. Hans neste ser det, tar etter og nedover går det. Men lovet være Gud for lyset som skinner i menigheten.

Utroskap tåles ikke i Kristi legeme. For en utroskap det er imot Jesus Kristus å slå av på sannheten, dølge noe synd! Må Gud gi oss nåde at vi lik Levis barn «helliger oss til tjeneste ved troskap,» slik at vi aldri i evighet vil flytte de gamle grenseskjell som er satt opp i menigheten ved Guds eget ord av dyrebare Guds menn. Lovet og priset være Gud for den fullkomne frelse som vi har fått adgang til.