Frihetens lov

Frihetens lov.

«Tal så og gjør så som de som skal dømmes etter frihetens lov!»

Her står det at vi skal dømmes etter frihetens lov, og det er godt at det er slik. Frihetens lov er individuell. Innenfor den ramme den enkelte har av lys og forståelse, der skal han dømmes. Der vi har tilegnet oss frihet, har dommen gjort sin gjerning. Ved trofasthet dømmes vi ikke mere der.

Lyset — i betydningen forståelse — går alltid foran. Derfor står det: «Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov.» Jak. 1, 25.

Det er noe vi skuer inn i, og det vi skuer inn i, ligger foran. Lyset, forståelsen blir en lov for meg om hvordan jeg skal komme til frihet. Når jeg gjør denne loven slik som lyset er, så kommer jeg til friheten. Jeg har — ved å dømme meg selv — gått inn i det lyset som var foran, og befinner meg i lysets forjettede frihet hvor jeg ikke kan dømmes.

Ingen skal dømmes etter nestens frihet, men etter sin egen. Derfor må vi hver for oss være tro mot det lyset som skinner i våre hjerter. Det er loven og veien til frihet. Lovet være Gud for frihetens fullkomne lov.