Øre å høre med.
«Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.» Åp. 2, 7.
Det er overmåte stort å ha fått et åndelig øre å høre med. Ja, det er vår redning i livet, for da kan vi finne frem til Guds vilje og bli frelst. Vi behøver da ikke å lure på dette og hint, for vi hører selv røsten i vårt hjerte. Må vi legge øret mere til for å høre hva Ånden vil ha frem i menigheten, så vi får fylt alle tomme rom i vårt liv. Dersom vi bare hører med våre naturlige ører, så har vi allikevel ikke hørt. Ved å bevare den indre forbindelsen med Gud til enhver tid, så vil vi finne frem til Guds vilje i vanskelige forhold og kan også gi råd og veiledning til andre.
«For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?» Jer. 23, 18.
Gud må ha helhjertede personer som han kan stole på, så hans ord ikke blir gravd ned eller forfalsket. De som kommer i Guds råd, får ord av Herren som passer i rette tid og rette sted. Det ligger i hørselen det hele. Derfor sa Jesus i Luk. 6, 27: «Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder.» Det var til dem med øre han kunne tale. De var rede til å ta imot hans ord og formaninger. De andre hørte ikke, de hadde ikke plass i hjertet for Jesu tale. Formaningene lyder kraftig i menigheten i dag. Må vi som har øre, hengi oss langt mere til Gud, så han i langt større mål kan få gitt oss av sine rikdommer, og så vi igjen kan dele ut av hans ord som vi har sett og hørt. La oss arbeide mens det er dag for å finne dem som har øre og få dratt dem ut fra folkehavet og inn i menigheten. Må våre ører opplates nu som aldri før.