Lyde, yte og så byde

Lyde, yte og så byde.

Salig er den som du utvelger. Salme 65, 5. Ja, salig er den som Herren utvelger til lydighet. Alle Guds menn, som var utvalgt til større tjenester for Gud, de utmerket seg ved et lydig sinnelag. Det står om Abraham at han var lydig mot ham som kalte ham, og om Jakob står det at han var lydig imot sine foreldre, mens derimot Esau var en ulydig sønn som gjorde sine foreldre sorg.

Det står om Josef at han var lydig fremfor alle sine brødre. Han var lydig imot sin herre Potifar, han var lydig i fengslet, like til den dag da Gud kom ham ihu og satte ham til Herre og hersker over hele Egyptens land og folk.

Josva tjente sin herre Moses, og vek ikke fra teltet, og Gud hadde utvalgt ham til en fører for sitt folk.

Om Jesus står det, at han var sine foreldre lydig, og han var lydig imot sin himmelske Far, like til døden, ja, korsets død. Men så har Gud opphøyet ham, og satt ham på sin trone, og han skal herske og byde over alle riker på den hele jord, og alle hedningefolkene skal være ham lydig.

Paulus roser den unge Timoteus for hans lydighet i tjenesten.

Det som jeg særlig vil vi skal merke oss, er at det å lyde og yte alltid går foran dette å kunne byde i Guds menighet. Et kjødelig menneske, et småbarn, kan nok få lyst til å byde, og ha makt vil man gjerne. Men Gud har vist oss at veien går gjennom lydighetsdalen og på yte-plassen. De som hopper over dette, blir åpenbare. De mangler myndighet i ånden og den visdom som er fra Gud.

De som er tro i det små, i å lyde, de er også tro i stort. En eldste i menigheten som må ha gått denne vei, han er i stand til ikke å stride. Han er mild imot alle, i stand til å lære andre lydighetens hemmelighet. Han er i stand til å tåle ondt og med saktmodighet vise dem til rette som sier imot. Han er utvalgt til denne tjeneste og kan vente lydighet fra den hjord han leder. Men er han selv intet forbilde på dette, så kan han ikke vente lydighet. Da er han heller ingen tjener i sannhet. Det er ingen lettere vei enn den som Jesus gikk. Han lærte lydighet av det han led.

Vi har noen eksempler på slike som ville ha herskermakt, men uten å lyde. Da Saul var ringe i sine egne øyne, ble han satt til konge, men da han var blitt konge, så besto han ikke lydighetsprøven. Han var ulydig imot Gud og imot Samuel, og Gud avsatte ham. Lydighet er mere enn offer, sa profeten til ham. Men Gud utvalgte David, en mann etter Guds hjerte. Han utmerket seg ved lydighet mot Herrens bud. Davids sønn, Absalom, ville ha herskermakt, men han var en meget ulydig sønn, derfor falt han også i striden mot sin far.

Det nye, det store, det herlige er jo nettopp at vi er utvalgt til lydighet imot alle Jesu bud. I er mine venner, sier Jesus, dersom I gjør hva jeg byder eder. Det verste han så, var ulydighet. Det han elsket mest, var lydighet imot Gud, sin himmelske Far, og det er til etterfølgelse her han har kalt oss.

Men han lærte lydighet av det han led. Lydighet er lidelse for kjødet. Den som er vel prøvet og opplært her, er salig og ydmyk. Det som særmerker tidsånden i dag, er nettopp ulydighet mot foreldre, mot lærere, mot myndigheter. I dette ulydighetens mørke er vi satt til å være verdens lys, til å utmerke oss med lydighet hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og i menigheten. Og så skal vi i tålmodighet vente på Jesus Kristus fra himmelen, som skal komme og hente alle som lyder ham.

Ja, kom Herre Jesus. Amen.