Intelligens, sjelskrefter
Det er nesten umulig for rikt begavede mennesker å bli frelst og forvandlet, å få del i guddommelig natur. Saklig sett er det jo fullt ut mulig for enhver. Men det viser seg i praksis at det nesten aldri hender.
Det er ikke vanskelig å forklare dette: Man faller så lett for fristelsen til å benytte sine evner til å søke sitt eget, egen ære, egen vinning, til å imponere og dupere folk, til på alle måter å komme opp, hvilket jo er det stikk motsatte av Kristi Ånd, sinn og vesen. Dertil fristes man sterkt, og faller jevnlig, til å tro at man er klok nok til å tillate seg å gjøre innvendinger mot Guds ord og lover angående gudsfrykt i praksis. I kraft av sin intelligens finner man det forsvarlig å bryte Guds ord og bud.
Man kommer svært lett i harmoni med fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid. De fant jo ut at det var klokest å korsfeste og utrydde herlighetens herre, Jesus Kristus.
Jeg kan ikke med sannhet si at deres intelligens m. m. imponerer meg.
Dessverre er det nesten umulig for predikanter å bli forvandlet etter Kristi sinn og vesen. De er jo gjerne godt begavede personer, og faller nesten fast takst i fristelsene til å tekkes mengden og til å imponere menneskene, og bruker således alle sine talenter for å få dette til å lykkes mest mulig.
Målet blir således å bli en stor, berømt predikant, og derved kommer de aldeles på kant med Kristi lære og Kristi liv. Ja, de blir så å si i tur og orden motstandere av den vei som Jesus gikk, og av de som trofast vandrer samme vei.
Ren, edel, trofast gudsfrykt er så å si forkastet alle vegne. Predikanter og ledere har hovedskylden nu som da de korsfestet Kristus.
Det skal være stort og imponerende, det er saken! Det er deres sak! Og de fleste i den religiøse mengde imponeres og duperes også av dette skuespill. — En kan med rette si at nesten alle predikanter og andre begavede personer i en særlig høy grad lider av stormannsgalskap, i en himmelskrikende motsetning til Kristi liv og lære, sinn og vesen. Og denne stormannsgalskap gjennomføres systematisk på alle områder, etter verdens mønster, i full harmoni med tidsånden.
Man er vanligvis i slikt mørke, så man tror at på denne måte blir Guds rike stort. Men sannheten er at alt dette både i ånd og bokstav er det motsatte av Guds rike. Det står i strid med både Ånden og Ordet.
Drevet av den Hellige Ånd, går man frem på den stikk motsatte måte: Stå for Guds åsyn. Tekkes ham! Lyde ham! Elske ham og holde hans bud. Forkynne alle Livets Ånds lover. Holde budet rent. Vandre i en god samvittighet, så får det bli så få eller så mange det vil. Ikke først og fremst mange, men først og fremst rent, hellig og ulastelig! Ikke ære og beundre begavelsene og nådegavene, men gudsfrykten, renheten, troskapen.
Ikke opp, opp! Men ned, ned! Ikke stort og fint, men ringe i menneskenes øyne. Ikke titler og uniformer, men Ånd og liv og dyd. Ikke menneskeverk, men Guds byggverk.
Således fremmes Guds rike! Da blir det stort, i Guds øyne, og i gudelige personers øyne.
Må flere få nåde til å finne denne livets vei, og vandre på den.