Endel av vår kamp

Endel av vår kamp.

«For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet.» Ef. 6, 12.

Ugudelige syndere er ikke med i denne kampen, for de elsker mørket fremfor lyset, for deres gjerninger er onde. De hater lyset og kommer derfor ikke til lyset, men den som gjør sannheten, han kommer til lyset. Joh. 3, 12—21.

Det er de som er kommet til lyset, som har denne kamp mot Satan og mørkets makter. Disse makter vet at vårt hjerte er det sårbare punkt som for enhver pris må lammes, for fra hjertet utgår livet. Kan de da oppnå å legge en klam lammende hånd over en virksom og trofast sjel, så er jo derved en seier vunnet av fienden, og et lem på Kristi legeme satt ut av funksjon.

I menigheten skinner lyset, og når du kommer til møtene, får du se dine mangler. Du kjenner en dom, og du føler på at du ikke riktig holder mål. Det behøver slett ikke å være synd som er begått. Hele ditt hjerte er jo grepet av dette å ville gjøre Guds vilje, men du synes ikke på noen måte å holde mål. Du vet om underordnelse, kjærlighet, barmhjertighet, gavmildhet og det å se til farløse og enker i deres trengsel. Du vet også at han renser seg et eiendomsfolk nidkjært til gode gjerninger. Tit. 1, 14.

Alt dette er jo blitt ditt livs interesse, og just derfor vil du stadig se en mangel i ditt liv, og var det ikke slik, så ville det ingen anledning være til vekst og fremgang i det hele tatt. Jo mere lys du får, jo mere vil du se en mangel, og her er det vi strekker oss ut etter det manglende, for å nå det fullkomne. Fil. 3, 12—14.

Men anklageren gjør alt for å få det manglende til å se ut som en fordømmelse — se ut som om du i det hele tatt ikke er kommet inn under Guds velsignede forvandlingsarbeide. Tenk deg om! Du må ikke gjøre til intet eller tillate at Satan gjør til intet det verk som Gud allerede har utrettet i ditt liv. For om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. Kan Satan få gjort noen tause i forsamlingen, virker det som et sykelig inngrep i legemets funksjon. Vi er jo lemmer på Kristi legeme, og alle lemmer er i virksomhet etter det lys og liv som en har. Når vi ikke bare elsker med ord og med tunge, men i gjerning og sannhet, da skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn, og da har vi frimodighet for Gud!! 1. Joh. 3, 18—21.

Her må vi være tålmodige og leve i tro. I tålmodigheten øyner du verkets fullendelse i ditt liv. «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Fil. 1, 6. Og i troen vet du at Gud er større enn hjertets fordømmelse og all Satans anklage. Det var ved tro og tålmod de arvet løftene. Hebr. 6, 12. «Og da han således hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt.» Hebr. 6, 15. «Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens stund . . .» Åp. 3, 10.

I motsetning til den alm. forkynnelse at vi intet skal gjøre, arbeider vi nu tvert imot mere enn før på vår frelse med frykt og beven. Fil. 2, 12.