Undermåls

april 1954

Undermåls.

Dette ord gir uttrykk for et menneske som ikke følger sine jevnaldrendes utvikling, eller en som ikke står på linje med hva som er naturlig for hans alder. De står altså tilbake.

Det står om noen som etter tiden burde vært lærere, men de var det altså ikke. De fylte ikke det mål som burde kunne kreves av dem, etter tiden.

Når vi skal ransake våre liv og stille oss under Guds mål, så er det vel få som holder mål.

Ja, de fleste er sikkert endel undermåls. I det naturlige er det jo unnskyldende, da evnene ikke alltid strekker til, men når det gjelder den åndelige vekst og fremgang, kan vi ikke skylde på noe slikt, i alle fall ikke i menigheten.

Det står om Jesus at han gikk frem i alder og yndest både for Gud og mennesker. Disse to ting fulgtes at, alder og yndest.

En kan godt si at det er bestemte fristelser for hvert alderstrinn. De fristelsene som skulle vært nedkjempet og overvunnet i ungdommen, passer det seg ikke å være plaget av i manndommen.

Vokser man ikke i visdom, så vokser man egentlig heller ikke i alder. Nei, man forblir i barnestadiet. Må Gud gi oss nåde til heretter å vokse fort frem i alt det gode.