Å vinne sin egen make

Å vinne seg sin egen make.

Paulus skrev til tessalonikerne, 1. brev: «. . . at hver av eder vet å vinne seg sin egen make, i helligelse og ære, ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud.»

Det er ved gudsfrykt man kan vite å vinne seg sin egen make. For ved gudsfrykt får man tak i sannheten, og den som har sannheten, han vet. Den som ikke har sannheten, tror seg gjerne å vite, men er bedradd av Satan.

Satan har også en hustru til deg, du som er utvalgt til å være en Guds tjener. Og han vet at en forstandig hustru er marg i mannens ben, derfor er det om å gjøre for ham å bedra en Guds tjener til å velge seg en hustru som siden vil være ham mer til byrde enn hjelp: Satans «visdom» er sanselig (Jak. 3, 15), og ved den bedrar han menneskene. Endog en så gudfryktig mann som Samuel tok feil da Isais eldste sønn ble ført frem for ham, fordi han dømte ut fra det inntrykk hans legemlige øyne ga ham. Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.» Og Samuel trodde Gud og hørte på hans røst, derfor maktet ikke Satan å forføre ham.

Du som er utvalgt til å være en Guds tjener, du har kanskje kjent behovet etter en medhjelp, en som er din like. Og du har kanskje også «oppdaget» en som du mener er din like. Men vær nu ikke for hastig til å foreta deg noe i den retning, selv om du mener det er Guds vilje! Vær ikke overmodig, men frykt! Hør hva der står i Ordspr. 20, 24: «Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulle et menneske skjønne sin vei?» Nei, et menneske skjønner nok ikke sin vei; men er du gudfryktig og setter din vei i Herrens hånd og stoler på ham, da skal han styre dine skritt og gi deg en hustru etter sitt hjerte, en som er din like, dersom det å være gift er det beste for deg.

Gud skapte Adam en hustru mens han sov dypt. Er du bekymret for å få en hustru, da «sover» du ikke dypt, nei du er urolig og lys våken. Men kaster du sorgen på ham som har omsorg for deg og som vet ditt beste, da vil du finne hvile i ham, og skal du ha en hustru, vil han nok gi deg åpenbaring om henne.

Jeg har sett piker vokse opp i menigheten. Barnlig uskyld har strålt frem fra dem til opp i ungdomsalderen, men så har verden dåret noen av dem, de har oppgitt frykten for Gud og gått bort. Tidligere så og hørtes de så yndige ut, og til en viss grad og tid var de det også. Men de hadde dog et kjød, som alle andre, og et uprøvet sinn; og på frafallets dag, om ikke før, ble det åpenbart for alle at de ikke var engler likevel.

Uttrykk som «bedårende» og «fortryllende» passer for tilsynelatende engler, for de kan bedåre og fortrylle uerfarne, godtroende sjeler, som på grunn av mangel på gudsfrykt faller i deres garn. «Kjærlighet gjør blind», sier et ordtak. Ja, den sanselige kjærlighet alene gjør blind. En ser bare det yndige og hører det «fromme» så lenge en er sanselig drukken. Men den som frykter Gud, blir edru i tide.

Jeg har lagt merke til noen kvinner som har vært i menigheten tidligere. De har vært så «fromme» og så «åndelige» og tilbedt sin egen «fromhet». Når de derfor avla et riktig «ydmykt» vitnesbyrd, var det en menneskelig, sanselig «herlighet» de representerte. Det er ikke sikkert at det var selve ordene det var noe galt ved alltid, men selvdyrkelsen fikk makten over dem. Hadde de mottatt dommene i menigheten og hatet sitt selvliv, hadde de ikke gått bort.

«. . . og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.» Es. 60, 17. For en velsignet øvrighet: Guds fred! Den skal bestemme og råde i ditt liv. Da velger du aldri feil. Satan har også en «fred» som han vil prøve å bedra deg med og få deg til å tro at det er Guds fred og øvrighet. Men du skal kjenne på den «fred» som tilbys deg og forstå at det er Satan når du skjønner at det er en sanselig, overfladisk «fred». Guds fred derimot går i dybden og grunnfester ditt sinn idet du setter din lit til Gud. Den sanselige «fred» derimot setter sin lit til det som legemet ser og hører og som sjelen føler. Prøv fredsåndene om de er av Gud! På dette skal du kjenne om freden er av Gud, om den er urokkelig. Har du oppgitt alt for Gud, kan du tenke f. eks. slik: «La fare hen, la gå, de kan ei mere få, Guds rike vi beholder!» eller: «Komme hva som komme vil, jeg setter livet til!» eller «Har Gud utsett henne til å bli min hustru, vil han ikke tillate at noen annen tar henne, så jeg kan trygt vente til vi blir litt eldre, for vi er for unge ennå. Og har han ikke utsett henne til å bli min hustru, vil han gi meg nåde til å bære det og trøste meg, og jeg vil heller ikke ha noe som han ikke vil jeg skal eie.» Tenker du slik eller liknende tanker, da har du Guds fred. Satan pleier å røpe seg med at han vil at du skal gå til verks med en gang; men den som tror, haster ikke.

Vær ikke sjenert for å spørre en av dine åndelige fedre, en som du har særlig tillit til, om råd! For sikkerhets skyld kan du jo be til Gud før du spør ham, at han må styre hans tanker så han ikke svarer deg annet enn hva sannhet er. Og når du går fra ham igjen, vil Gud høre hans forbønner for deg, så sant du fortsatt frykter ham.

Når du er klar over Guds vilje, stadfestet ved hans fred, og tiden er inne, da kan du frimodig skride til handling. Når Gud har gitt deg en hustru som eier Kristi herlighet i sitt indre, da vil ditt rette valg bli stående ved at det gleder menigheten. For når Kristus gleder seg, gleder menigheten seg også. Og får du barn, kan du glede deg over at de har en god mor.

Guds fred går over all forstand og menneskelige sanser. Den er større enn alt på jorden, ja den er større enn alle de gode hustruene som finnes tilsammen, og den er større enn alle de gudfryktigste menn som finnes tilsammen. Å ha en ektefelle og ikke ha Guds fred, akk og ve! Gud bevare eller utfri deg fra en slik forbannelse, unge bror og søster! Må sang nr. 16 i «Herrens veier» være din hjertens sang og velsignelse!