Det som er tyngre i vekt

Det som er tyngre i vekt.

Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. Matt. 23, 23.

Det var Jesu dom over datidens religiøse ledere. De var hyklere, og deres gudsdyrkelse brakte dem i et motsetningsforhold til Gud, så at Jesus lyste ve over dem. Alt sådant er Satans verk, han erobrer menneskehjertet for seg, og hans tanker er å stjele, myrde og ødelegge. Så står man der da i sin gudsdyrkelse med Gud imot seg, akk og ve for en jammer.

Hva sier så Jesus om vår tids gudsdyrkere? Jesus så det som ville komme og vidner for disiplene: Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder, vik bort fra meg, 1 som gjorde urett. Matt. 7, 22—23.

Her ser vi det gjentar seg; de var gudsdyrkere, og tilsynelatende meget alvorlige gudsdyrkere, men de hadde Jesus imot seg, og han kjente dem ikke, og bad dem vike bort fra seg. Også disse mange var dåret av Satan og gikk etter sine lyster, tross de talte profetisk i Jesu navn og gjorde mange kraftige gjerninger i Jesu navn.

Hva var det Jesus sa om dem? Jo, de gjorde urett! De talte i Jesu navn og gjorde mange kraftige gjerninger i Jesu navn, men de levde ikke sitt liv i Jesu navn. Dette siste skulle gjøres, og det annet ikke lates ugjort! Det var altså ikke noe galt i at de talte og gjorde kraftige gjerninger i Jesu navn, men det gale var at de ikke levde et rettferdig liv. Hadde de levd sitt liv for Jesus Kristus, så hadde de andre gjerningene gjort det hele fullkomment, men fordi det manglet, så hadde de intet igjen for sitt arbeide.

Hvorledes kan det gå så galt med et menneske som omvender seg til Gud? Man lar seg dåre av Satan og lever etter sine lyster! Fristeren har den lov for seg: Kan jeg bare holde dem borte fra rett og barmhjertighet og trofasthet, så kan de saktens preke, jeg har dem allikevel i min makt, om de enn gjør tegn og undere.

Disse tegn skal følge dem som tror, de altså som lever Kristuslivet, hos dem skal tegnene følge med, akkurat som når man søker Guds rike først, så følger alt det med, som man trenger til. Mark. 16, 17—18 og Matt. 6, 33.

Å leve korsfestet med Kristus er det tyngre i evangeliet, og man får da det andre som en naturlig følge. Dersom man derimot søker å kunne tale profetisk og å kunne gjøre tegn og undere og ser det som det største, så får man nok en stor plass hos mange mennesker, og dertil ære og et stort navn. Men den som fornekter seg selv og tar sitt kors opp og følger etter Jesus, han får en stor plass i Guds rike, og får alt annet i tilgift. Dette er tungvektig og gir en verd hos Gud. Søk derfor det! Og dersom du ser det annerledes, så omvend deg og tro på sannheten, så tar Herren dekket bort fra ditt åsyn, og du kan skue Herrens herlighet med utildekket åsyn. 2. Kor. 3, 16 og 18.