Himmelsk syn.
«I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» 1. Joh. 3, 2.
Johannes hadde sett ham. Åp. 1. kap. Og om han ikke hadde rede på alt hva vi skulle få del i himmelen, så visste han hva det betydde at vi skulle få se ham, og det kunne han glede oss med.
Ja, om vi nu kunne se inn i himmelen og se Jesus i all sin herlighet, som vi en gang skal se ham, da var det tilstrekkelig til at vi — om vi ikke hadde gjort det før — satte alt inn på, og gjorde alt hva det sto i vår makt for å tekkes ham og holde hans bud, og påvirke andre til det samme. Da skulle vi bære våre byrder med stor letthet, og fryde oss i enhver trengsel. Det hele var jo bare noe småtteri som varte så kort. Ja, da skulle lovsangen lyde, den som vi skal synge evigheten lang. Hva har alle våre gjenvordigheter å si, når vi har en slik herlighet i vente?
Når vi en gang står der og er likedannet med Jesus, og skuer ham i all sin herlighet, da vil vi se — om vi ikke har sett det før — at det vi her måtte gjennomgå for vår utdannelses skyld, og som vi av og til syntes kunne være svært, bare var så ubetydelig at vi kunne le av at vi virkelig hadde tatt det alvorlig.