Frihet

Frihet.

Da slangen hadde overtalt de første mennesker til å gjøre det Gud hadde forbudt dem, tapte de sin renhet og sitt gudsbillede. Men de tapte også sin frihet, som Gud hadde gitt dem, og kunne ikke få den tilbake for slangen hadde fått sin del i dem. De var kommet i fengsel og var bundet av synden, som etter fallet var i kjødet, og de ble drevet ut av Edens have, som var Paradiset. Mange ord i Skriften taler om den ufrie tilstand som fallet førte med seg. Salm. 51, 7, Rom. 7, 14, 18, 23 o.s.v.

I håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet. Rom. 8, 21. Guds barn blir altså frigjort fra forgjengelighetens trelldom. Det gjelder naturligvis dem som tar imot denne frigjørelse ved tro. Det er jo ikke helt sjelden at man kan se og høre folk som kaller seg «troende», men lever som «hund og katt», og fortsetter med det. Skapningen sukker og lengter etter utfrielse, de kjenner det på seg at det ikke er som det bør være, når de lever i fiendskap mot hverandre. Men såkalte «troende», som jo i Kristus er gitt adgang til å bli fri alt ondt og alt fiendskap, de fortsetter i disse ting uten å tro på eller søke den frihet som er å få i Kristus. Den gamle slange har fremdeles sin del i dem og virker gjennom dem.

Jesus kjøpte oss fri, og gjorde til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, derved at han fikk del i blod og kjød som barna. Hebr. 2, 14.

Mange er jo slaver under denne verdens ting og storhet. De dyrker og tilber det, uten kanskje å vite det, fordi det er i dem som følge av fallet. Når man så får høre Guds ord forkynt på den rette måten, så vil lyset opplyse deres hjerter, og man vil se sin synd og sin avgudsdyrkelse. Og om man er av «rette slag», så vil man omvende seg og glede seg over den frihet man får i Kristus, nemlig til å gjøre Guds vilje. Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser. Jak. 1, 2. Allehånde fristelser gir allehånde seire, og hvem kan vel la være å fryde seg i sin Gud og Frelser over slik en frelse.

Hemmeligheten med den frihet som Guds barn får, ligger i disippelkallet. I dette kall ligger en hel adskillelse fra alt som hører kjødet til, og en hel overgivelse til Åndens ledelse, og det åpner for en herlighets frihet.

Men Satan er ikke uvirksom og gir også sine en frihet. For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten. Rom. 6, 20. Alle som i det skjulte elsker synd i en eller annen forstand, gleder seg over den friheten. Fri fra å holde hans bud, fri fra formaningen, fri fra dommen, o.s.v. Å følge Kristus, er for disse en tung vei, selvfornektelser er tvang. Men Gud antar ingen tvangsarbeidere eller plikttjenere, som gjør sin gjerning fordi de syns de må. Valget er fritt, det fikk Judas erfare. Satan får lov å gjøre sin gjerning, men de som omvender seg og ydmyker seg, får nåde av Gud og kraft til å overvinne alt og stå på prøvens dag.