Hvorledes kan dere tro?

Hvorledes kan I tro,

I som tar (krever, innkasserer) ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke? Joh. 5, 44.

At det er galt å ta ære av mennesker, det er nok alle oppmerksom på; men at det er vantro, det er ikke så klart for mange. For ugjenfødte, vantro mennesker er ære mere verdt enn gull.

For å få ære av mennesker kan man f. eks. gi bort veldige pengesummer. Ja, til og med sette livet på spill for å få seg et navn.

Blant såkalte troende, er det også forskrekkelig mye vantro.

For alt en foretar seg: Taler (vidner), ber, synger eller hva det enn måtte være, krever man en viss avgift (ære). Mislykkes handlingen og æren uteblir, føler en seg fattig og dypt skuffet.

Følelsene avslører en selv som vantro.

«Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» Jer. 17, 10.

Gud ser til hjertet, han ser til handlingens motiv eller utspring.

Er motivet edelt og godt, og en har en levende tro på den eneste, sanne og trofaste Gud, at han skal lønne enhver etter hans gjerning, da vil skuffelsene utebli, og freden være uforstyrret.

Jeg tar ikke ære av mennesker, sier Jesus (Joh. 5, 41).

Velsignede eksempel og fotspor! La oss vandre i dem!!