Elsker du ikke sannheten, så elsker du hverken Gud eller mennesker

Elsker du ikke sannheten, så elsker du hverken Gud eller mennesker.

I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag, for likesom han er, så er og vi i denne verden. 1. Joh. 4, 17.

Det skal stor kjærlighet til for å være frimodig på dommens dag. I alminnelighet regner menneskene dommens dag for den dag da de skal stå for Guds trone i oppstandelsen, og det er nok rett. Åp. 20, 12. Men skal en være frimodig på den dag, må en vinne denne frimodighet mens en vandrer her i denne verden.

Vi som har mottatt frelsen i Jesus Kristus og fått forståelse av hans frelsesverk, Rom. 8, 3—4, 1. Pet. 2, 21—24, vi vet at dette verk betyr at synden ble fordømt i kjødet. Og i samme øyeblikk vi mottok forståelse av dette, da kom dommens dag i vårt liv. Dommen gikk over vårt selvliv, over egenviljen, jeget. Guds gode kjærlighet var det som gjorde at vi kunne motta denne dom, og hans gode kjærlighet er det som gjør at vi fortsatt kan glede oss når hans dommer rammer vårt selvliv.

Vi vet at den tid vi lever i denne verden er en helliggjørelsens tid med stadig dypere rensning ved Guds dommer, lyset som skinner i menigheten. På denne måte kan en komme til møter og stevner og prise og love Gud i takknemlighet over at en stadig får se mere av mennesket som må dømmes og bringes i Kristi død. Fil. 3, 10. Men er det noe i vårt liv som vi vil beholde for oss selv, noe som vi ikke vil gi slipp på, og som vi ikke vil skal bli åpenbart, utlevert til lyset og dommen, da er vårt liv i mørket, og vi har ikke samfunn med Jesus eller med hverandre. 1. Joh. 1, 6—8.

Når du i den stilling kommer til møter, kommer du med frykt i ditt hjerte. Du engster deg for hva som vil komme frem, og møtet blir en lidelse for deg. Det er den onde samvittigheten som piner deg ved at du har noe i mørket. Du begynner å mistenke Herrens tjenere for å ha imot deg, og du kan kjenne det som den rene forfølgelse. Du mister frimodigheten, og kan da Satan få gjort deg til en martyr i dine egne øyne, ja da har han oppnådd å sette deg ut av funksjon som en Herrens kriger. Du går der ulykkelig og sykner hen midt i menigheten, og ingen er i stand til å komme deg til hjelp.

Her er det bare deg selv som kan ordne opp. Få hele ditt liv i lyset for Herrens åsyn. Bare en dyp erkjennelse og rensning kan løse deg fra mørkets makter. Da frigjøres du og Gud fyller deg med sin kjærlighet og godhet.

Frykt er ikke i kjærligheten, for den har straffen i seg, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. V. 18. Ja, hvor dyrebart og velsignet for hver den som fyller sitt hjerte med Kristi kjærlighet — den fullkomne — den som driver frykten ut og som gjør at vi har frimodighet på dommens dag. Da blir det et vidunderlig samfunn i lyset i stadig tiltagende og rikere grad, med broderkjærlighet og kjærlighet til alle, tro og tålmodighet og alle Kristi dyder som tilslutt skal gi oss en rikelig inngang i vår Herre og frelser, Jesu Kristi evige rike. 2. Pet. 1, 11.