Måten å ta det på

Måten å ta det på.

Ja, måtene å ta det på er unektelig vidt forskjellige, og har tilsvarende høyst forskjellige virkninger både på en selv og på alle dem man har med å gjøre.

Når bonden ønsker regn over sin tørre jord, og feriegjester og turister samtidig ønsker oppholdsvær og solskinn på sin vei, så har jo bonden anledning til å glede seg med de glade feriegjester i det herlige solskinnsvær, og feriegjestene kan når det stikk imot deres ønsker regner hele dagen lang glede seg med de glade bønder.

Tok man det slik, da ble det slutt på denne uavlatelige misnøye og klage og anklage som hele verden er full av. Ja, det ble slutt på alle sure miner. Da ble det festlig!

Gjør en radikal omvendelse! Erkjenn at du har tatt det feilaktig, bakvendt og dumt. Søk en radikal frelse! så du helt og holdent kan legge om din måte å ta det på, du som hitinntil har tatt det så bakvendt, ja så ille, så ille, så dumt, så dumt!

Jobs hustru tok det på en bedrøvelig måte da hun i prøvens stund anbefalte sin mann å si Gud farvel. Hun tok det for at Gud var imot ham, og ga ham formelig et dolkestøt.

Hun kunne med god grunn ha sagt til ham: «Gud har jo storlig velsignet deg, min elskede mann, ja mere enn de fleste andre. Nå vil han nok prøve deg, for så å velsigne deg enda mere, så nå gjelder det å sette sin lit til ham, og bie på ham, selv om det ser aldri så mørkt ut. Du skal se at Gud gjør en velsignet utgang på det hele, for han har deg sikkert meget kjær.»

Hvor slike ord ville ha gjort ham inderlig godt! Især fordi hans tre gode venner dømte ham etter tur, gang på gang.

Jobs venner tok det også på en dårlig måte, til tross for at deres egentlige mening var å forsvare Guds handlemåte og å ære ham.

Samtidig med at de ga Gud ære, vanæret de Job, og det med urette. Uten lys i saken, uten kjennskap til noen urett i Jobs liv, dømte de ham å være skyldig i synd. De gikk uten videre ut fra at hans ulykke var et bevis for at han hadde syndet.

Dette mishaget Gud i den grad at han tilslutt påla dem å gå til Job med begjæring om at han skulle be for dem, istedenfor det motsatte som de nok hadde ventet.

De gjorde den samme store feil som Jobs hustru. De burde ha sagt akkurat det samme som Jobs hustru burde ha sagt.

Og Job selv tok det også på en helt feilaktig måte. Han visste jo at han var rettferdig, overensstemmende med Guds egen uttalelse om ham, i den betydning at han ikke gjorde hva han visste var urett.

Han burde jo ha tatt det slik at den rettferdige Gud umulig kunne straffe ham for noen urett han ikke hadde gjort. Altså måtte årsaken og hensikten være en helt annen, nemlig å hjelpe Job til et større lys og en dypere erkjennelse, og derved til en større velsignelse og herlighet.

Ja, i sannhet, måten å ta det på, avgjør alt. — — —

Når du ser eller hører noe edelt og godt eller noe virkningsfullt, da vokt deg for avind og kritikk. Ta det heller som et eksempel til etterfølgelse. Og når du ser eller hører noe dårlig eller tåpelig, så opphøy deg ikke, og forakt ikke vedkommende, men dra heller nytte av det ved å ta det som et eksempel til skrekk og advarsel. På denne måte går du bare fordeler imøte på alle dine veier. Lykkelig er du, og lykkeligere blir du etter hvert. Ære være Gud!

Forts nr. 7/55