Dere skal være hellige

I skal være hellige.

«For det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig. Og når I påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid.» 1. Pet. 1, 16—17.

Dette er en veldig formaning til oss som lever i denne mørke tid. Guds ønske er at han kan få åpenbart sin guddom i alle dem som bekjenner seg til ham. Gud har gjennom tidene fått vise den i sine hellige, og nu vil han ha sitt guddommelige liv frem i oss. Han vil likedanne oss med seg selv, så vi blir hellige og ulastelige på alle våre veier. Kristi dyder, de gode frukter, fremdrives ved indre troskap mot Ånden. Vi får del i guddommelig natur.

Det er i alm. stor uvitenhet om Guds vei med oss, og det er derfor det er så mange som blir motløse. Jeg kan f. eks. be Gud om brennende kjærlighet til mine medmennesker, og så sender Gud meg kors og trengsler. Og hvorfor gjør han det? Jo, nu skal det frem i lyset, det som var meg til hinder for å elske min neste, det som jeg hadde slik trang til. Så istedenfor å bli motløs i prøven, så ber jeg inderlig til Gud om kraft og nåde til å dø bort fra det som var meg til hinder, slik at Gud kan få plass til å fylle meg med all godhet. En sådan bønn og beslutning legger Gud øret til. Herlige lys som frigjør meg.

Høylovet være Gud for den nåde han gir i slike øyeblikk, og for den nåde vi til stadighet har over våre liv.