Herren vil ha samfunn med oss.
I Salmen 132, 13—14 står det: «For Herren har utkåret Sion, har attrådd det til sin bolig: Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo fordi jeg har attrådd det.»
Sion er menigheten, de hellige. Likesom vi Guds barn har en sterk trang og lengsel etter å være sammen med hverandre slik som vi også trenger det for å vederkveges og gledes sammen, således har Gud og vår Herre Jesus en uimotståelig trang og lengsel etter oss for å ha samfunn med oss. Se Salm. 25, 14. «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» Og se Jakob 4, 5.
Herren har lyst til å meddele oss hva han vil forat vi skal bli frelst, så vi kan glede ham ved at vi gjør hans vilje. Guds hjerte har ingen større glede og salighet enn denne at han ser sine barn i tro og barnslig tillit hengir seg til ham for å gjøre hans vilje. En slik sjel er fullkommen i kjærligheten. 1. Joh. 2, 5: «Den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham.»
Jesus sa i Joh. 14, 23: Om noen elsker meg da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Når Faderen og Sønnen således har tatt bolig i en sjel, da oppfylles ordet i Salme 132, 13—14. «For Herren har utkåret Sion, har attrådd det til sin bolig: Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.»
Gud og vår Herre Jesus Kristus er kommet til sitt hvilested, sin bolig, og sjelen er kommet til sin evige bolig i Faderen og Sønnen. O elskede venner! La oss jage etter å være fullkommen i kjærligheten til Faderen og Sønnen, så vi ikke på noe punkt gjør den Hellige Ånd sorg, men gleder oss i Herren så vi alltid har en åpen himmel og kan si Abba Fader til ham som bor i oss og Kristi sol kan skinne for oss til seier i troens hvile.
La oss til enhver tid våke og be, så vi er i stand til å unnfly alt det onde og til å bli stående for Menneskesønnen! For det er innfor Guds åsyn han ønsker å ha oss. Når vi har Guds vilje for øyet, så hans ord blir i oss, da er vi i Jesus og i Faderen og vi bærer frukt for Gud, som Jesus sa: «Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer megen frukt.» Joh. 15, 5. Derfor la oss våke og se hvor alvorlig livet er! Må vi ikke drømme om at det er gode greier med oss når det ikke er sannhet at vi er korsfestet med Kristus. Bare når det er sannhet at vi setter iverk Guds vilje, har Gud velbehag i oss. Men er dette sannhet, da er det også sannhet at Herren har velbehag i oss. «O hvilken nåde for tanken alt for stor! Hans barn å være som i det høye bor!»