Enhet i legemet

Enhet i legemet.

Det er av uhyre stor viktighet for Satan å få i stand splid mellom lemmene. Det er Kristi legeme som er det store mål for Satan å få ødelagt. Derfor må ethvert lem være ofret og fremstilt til tjeneste for Gud og hverandre. Da preller alle hans anslag av, for det han frister med, er allerede ofret hos den enkelte.

I 1. Kor. 4, 6 formaner Paulus til ikke å bli oppblåst, for den ene mot den andre, for med slikt stoff i hjertene kan ikke lemmene holdes sammen. For at ikke slikt kreftstoff skal komme inn i legemet, så må hvert lem i troskap, uten svikt, holde det som er ofret, i døden.

Det må være full harmoni mellom de enkelte lemmer i menigheten, som det er mellom de enkelte lemmer på et legeme. Hånden må ikke bebreide øyet at det ikke ser som den vil, men øyet kan rette på hånden og vise den hva som måtte være iveien. Når foten synes at øret hører for dårlig, da er harmonien i legemet borte. Det er brudd på den lov som gjør at det kan være enhet, den livets lov hvorved en selv ser seg som den ringeste av alle de hellige.

Det er i det skjulte det begynner, derfor må vi alltid være sindige i våre tanker, så det ikke blir næring til en eneste tanke om at en er noe i forhold til de andre. Det er den ydmyke som får nåde, så han blir bevart fra hovmodets oppblåsthet og fra mismotets forsakthet.