2. Kor. 10, 5.
Forts. fra forrige nr.
Høyder og tankebygninger har lett for å reise seg hos mennesker, og de søker å få andre med seg. På den måten dannes partier.
Menneskenes forfengelighet vil gjerne gjøre det bedre enn Gud, og den grøften prøver Satan å føre fromme mennesker uti. Da blir de overåndelige. Eller de gjør en bestemt dyd eller sak så stor at alt annet kommer i skyggen. De får et lem for stort. De blir ikke sindige og edrue, men usunne i troen. Når en vil sette en sak på spissen, har en lett for å tale ubesindige ord.
Når en som har slått fast en ting i ubesindighet og uedruelighet, og får støtte av andre, er for stolt til å erkjenne, søker han å finne støtte for saken, og bygger opp hele festningsverker.
De kan lage høyder f. eks. av sabbaten, så hvis de bare holder den, er det ikke så nøye med andre ting. Fariseerne gjorde Guds bud til intet ved sine vedtekter.
All den spesialitet er sensasjonslyst. Det er selvvalgt gudsdyrkelse. Når det får ord for å være visdom, så er det blitt høyder og festningsverk. Det er ikke lydighet mot Gud, men mot menneskers forfengelighet eller herskesyke. Det er tankebygninger.
Disse omstyrtet Paulus, ikke ved avstemning eller makt på menneskelig vis, men han tok tankene til fange. Istedenfor at de hadde tenkt og sett i spesielle retninger, og hadde funnet opp alle ord som kunne passe inn og støtte opp om sine tanker, så tok Paulus med alle ord. Han fanget deres tanker inn med Guds ord fra alle kanter. Når han slik hadde fanget tankene inn — tatt dem til fange — så la han dem inn under lydighet mot Kristus, hodet, istedenfor mot visse personers forfengelighet og herskesyke.
Menneskene søker mange kunster for å vri seg unna lydighet og full underkastelse overfor Guds bud og vilje. De bygger opp svære tankebygninger som erstatning for det Guds tempel som bygges etter Åndens virkninger ved tro og lydighet.
Alle disse tankebygninger står ikke for Guds dom, da det tvers igjennom er menneskeverk og menneskepåfunn. Det er skjøgens og antikrists ånd som står bak disse byggverk.
Paulus og de som var med ham, styrtet disse tankebygninger i grus, og blottet all humbugen, utroskapen og falskheten, hykleriet og ulydigheten mot Gud i alt dette. Ved Åndens sverd sablet de ned all motstand mot Guds kunnskap.
I sin utroskap mot Gud viker menneskene av og får all sin gudsdyrkelse til å synes stor i verdens øyne. De søker ære, makt og penger. Ved dette vinner de stor makt, og det reiser seg opp store «høyder» som står Guds kunnskap imot.
Alt som er stort i menneskenes øyne, er en vederstyggelighet for Gud. Paulus hadde, ved lydighet og etterfølgelse av Jesus Kristus på korsets og selvfornedrelsens vei, fått slik makt og myndighet i sine ord og handlinger, at han brøt sønder og sammen og blottstilte all motstand mot Gud. Hver tanke som ble slått til lyd for, som ikke var i samklang med Åndens vidnesbyrd, ble tatt til fange og gjort uvirksom. På denne måten ble menigheten bevart i et sunt spor etter Åndens virke.
Paulus var kolossalt nidkjær for Guds sak. Han våket over at ikke noen fremmede lærdommer fikk snike seg inn i menigheten, og han befalte Timoteus, for Guds åsyn, at han skulle holde budet rent og ulastelig inntil Jesu Kristi åpenbarelse. Budet er Guds fullkomne vilje. Alt som ikke stemmer med Guds bud, er tankebygninger og antikristelig, og må for enhver pris ikke bli godkjent i menigheten, da det vil forfeile og ødelegge Guds tempel. Paulus og de hellige brødre sto vakt med Åndens sverd i sin hånd og Guds nidkjærhets ild i sitt hjerte, og de sparte intet som sto Gud imot, hverken det som kom fra deres eget kjød (enhver tanke) eller det som ville trenge inn i menigheten fra andre.
På samme måte har Gud, ved Sannhetens ord og Guds kunnskap, gitt oss makt over all Satans falskhet og løgn, makt til å bryte ned alt som reiser seg av motstand mot Gud. La oss da være tro og våke over oss selv og menigheten, og slå til der hvor tankebygninger reiser seg, så menigheten kan fremstilles uten flekk eller lyte, fullkommen og hel — dannet etter Guds bud, til Guds likhet.