Kristi vanære

Kristi vanære.

«Og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.» Hebr. 11, 26.

Moses hadde virkelig en stor rikdom å gi avkall på. Det var ikke så lite å kalles Faraos datters sønn. Folk har da mindre titler de tviholder på. Ja, de gjør seg ofte store av å ha en fjern slektning som «er noe». — For Moses var Kristi vanære større rikdom enn Egyptens skatter.

Lykkelige valg for tid og evighet. En rikdom for ham, se Hebr. 3, 2, og et herlig forbilde for oss som velger og har valgt idag. Det skal styrke til å bære vanære; men denne styrke er gitt oss av Gud. Guds lover og bud er foraktet i denne verden, også av den religiøse verden. — For en tid siden sto det i en dagsavis: Kristne som verdslige, alle driver de med barnebegrensning. «Det nytter bare ikke å si noe om dette i kristelige forsamlinger.» — For en neglisjering av Guds elskelige og tydelige bud. Det er godt det finnes en forsamling hvor også slike bud blir omtalt med all ønskelig tydelighet. Men vanære får de lide, både av leg og lærd, de som gjør slik som det står skrevet. 1. Tim. 2, 15.

Følger du ikke verdens skikk, er du straks i søkelyset. Mange skammer seg ved å bære en gitar på gaten og i trikken. Jeg traff en av mine kolleger på gaten. Jeg bar en gitar. Han ble skamfull og sprut rød i ansiktet. Jeg hadde allerede båret gitar i mange år, på båter, tog og busser, ved mange forskjellige anledninger. Jeg var immun.

Ta Kristi vanære som en ære. Kle deg og lev til Guds behag. Gjør en radikal omvendelse, og Gud skal styrke deg radikalt. Det nytter ikke å pusle seg frem, og komme helskinnet fra det når det gjelder Guds rike. Det som frister og forarger, riv det ut, hugg det av. Matt. 5, 29. Heis rent flagg, for han skammer seg ikke ved å kalle oss brødre. Hebr. 2, 11. — Det er mange som skammer seg ved sine fattige og ulærde foreldre, og det syns vi er nedrikt. Hvor meget verre på noen som helst måte å skamme seg ved Jesu, vår dyrebare Frelsers navn. Se Rom. 11, 36. — Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne osv. Se Åp. 21, 8.