Samuel

Samuel.

Det var en hellig inntreden Samuel fikk i livet. Da han var ganske liten, sa moren: «Jeg vil vente til gutten er avvent, da vil jeg ta ham med meg så han kan fremstilles for Herrens åsyn og bli der all sin tid.» 1. Sam. 1, 21—22. Og så snart hun hadde avvent ham, reiste hun opp med ham og sa til Eli: «Denne gutt var det jeg ba om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om. Og nu gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til.» V. 27—28.

Og således ble det. Som en ren ung gutt levde han i helligdommen og tjente Gud, og Herren var med ham.

Vi som er unge i menigheten — la oss just som Samuel forbli i helligdommen all den tid vi er til. Hva vil det si å bli i helligdommen? Jo, du har overgitt deg til Herren, har oppgitt denne verden og alle tanker på det som i den er. Ditt hjerte er rolig og tilfreds med hva Herren tilskikker. Du ønsker ikke mere av verden. Derimot higer du etter samfunnet med vennene og elsker brødrene. 1. Johs. 3, 14. Ja du er glad i hver enkelt, så inderlig glad i hver eneste en. Og du tar vare på hva Herren vil ha varetatt. Der har du et våkent øye og lar ingen unnskyldning få lure deg så tingen slipper ut mellom fingrene på deg.

Velsignede stilling. Her er du i sakens kjerne, du er fullkommen i denne stilling, du er i helligdommen. Du er så redd for å bli besmittet av alt utenom, og Guds røst hører du klart.

«Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn», står det i 3, 1. Han var nok ganske sikkert tilfreds og stille der i helligdommen og gjorde som Eli lærte ham. Og Gud lærte ham også. Gud fant ham rede til å høre da han ville meddele denne alvorlige ting som skulle skje i Israel, så at det skulle ringe for begge ørene på hver som hørte om det. Gud hadde svoret: Aldri i evighet skal Elis ætts misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller ved matoffer. 3, 14. Der hadde Elis sønner Hofni og Pinehas, som begge var prester for Herren, levet ryggesløst, likesom de mishaget Gud med sin adferd når noen kom med et offer: De tiltruet seg kjøtt endog før fettet ble brent, 2, 13—16. Elis ord aktet de ikke på, og Eli fikk ikke rå med det. Likeså dyptrekkende denne synd og urett var, likeså hård var straffedommen herfor fastsatt. Begge Elis sønner omkom etter Herrens ord på en dag, og Eli selv falt om og døde da han fikk budskap om hva som var hendt den dag.

Gud meddelte Samuel dette forut.

Ja la oss — som Samuel forbli i helligdommen all den tid vi er til. La oss gjøre vår tjeneste for Herrens åsyn i frykt og med glede, om den for oss enn synes ringe og ubetydelig. Salvelsen kommer over oss til stadfestelse på at vi har vært trofast, eller at vi har tatt det og det forhold riktig, og det er nok for oss.